Hverdagen i form av klokkespill

Heisen går opp til femtende etasje, men det gjenstår fortsatt et par trapper før vi befinner oss i Rådhusets klokketårn. Over hodene våre hviler 20 tonn med bronse, Nordens største klokkespill, med 49 klokker. Det er her Oslos magiske klokketoner skapes og produseres.

– Klokkespillet er noe som glir inn i byen og blir en del av været og luften. Det blir en del av omgivelsene, nesten som arkitektur, sier Laura Marie Ruseslåtten Olseng.

Øver myeDet krever mye styrke i overkroppen. Klokkenist Olsen slår ned med knyttneven på tangentene når hun spiller. Foto: Maja Lindseth En lidenskap

Olseng setter seg ned på øvingsbenken. Her har hun tilbragt mange timer. Hun har jobbet som klokkenist i Rådhuset siden 2003, fast siden 2013. Yrkesvalget har krevd mye ståpåvilje. Hun har måtte overbevise andre om at faglig kompetanse er viktig.

– Noen forstår ikke hvorfor en organist ikke kan spille dette. Men det er jo helt annerledes, så det går jo ikke.Det er mangel på kunnskap, forklarer Olseng.

Fra syv om morningen til midtnatt

Hver hele time kan du høre klokketoner springe ut over Rådhusplassen og Aker Brygge. Nå er temaet folks hverdag. Olseng har plukket sanger og melodier fra flere sjangre.

– Klokken åtte om morningen spiller Harry Potter. Jeg tenkte det var morsomt for de som kommer på kontoret. Og i fjor hadde vi “always look on the bright side of life” i rushtiden, forteller Olseng. Hverdagslige temaerLaura Marie Rueslåtten Olseng ønsker å gi folk klokkespill som passer i hverdagen. Foto: Maja Lindseth

Olseng syns det kan være fint med det subtile, men er også opptatt av virkelighetsnære ting. “Hurt” og “Imagine” har også vært låter som hun har arrangert og overført til klokketoner.

Tidlgere i januar fikk klokkespillet ekstra oppmerksomhet for sin hyllest i forbindelse med David Bowies dødsfall.

Låtene som spiller hver time, er arrangert digitalt og kobles opp mot egne automatikkhammere. For å få tonene til å høres fine ut er det en lyd-arkitektur-kabal som må gå opp, forteller Olseng

– Her er det mange fasader og bygg som skaper lydrefleksjoner, og det må jeg ta hensyn til på en helt annen måte når jeg lager automatikk, enn om jeg spiller selv, sier Olseng.

Låter fra Motorhead, som har mange gjentagende toner, har vært noen av de vanskeligste Olseng har jobbet med. Det er en utfordring å få de fine på automatikk, forteller hun. Hver første lørdag i måneden spiller Olseng live.

Alltid noen som klager

Olseng opplever mye positiv tilbakemelding fra publikum, men sier det alltid er noen som klager.

– Det er alltid en nabo, eller en på kontoret som syns det bare er bråk, sier hun.

Olseng på sin side takler kritikken på en god måte. Hun oppfordrer klagerne til å bidra med låtforslag og inviterer de opp i klokketårnet for å se hvordan hun jobber.

– Om de føler de blir inkludert får de kanskje litt mer eierskap til det. Da deltar de, i stedet for å føle at en eller annen sitter og bestemmer hvordan ting skal være, forklarer Olseng.

Hun opplever likevel at det er mest positive tilbakemeldinger, og at publikum liker å komme med forslag til låter.

Skaper sitt eget liv

– Om man vil tjene penger bare for å kjøpe seg hus og få barn, tror jeg ikke dette yrket er ideelt. Men musikk er det som betyr mest for meg. Jeg er ikke opptatt av å ha mye stabilitet, sier Olseng.

Nyter utsiktenLaura Marie Rueslåtten Olseng speider utover Aker Brygge. Foto: Maja LindsethKlokken nærmer seg to og vi tar ytterjakkene på. Solen speiler seg i Oslofjorden og stemningen blir magisk i det “He ain’t heavy he’s my brother” flyter utover hovedstaden.

– Dette var en ønskelåt fra publikum, sier Olseng og ser opp mot klokkene.

The Hollies kommer til Oslo i April, så Olseng tenkte det passet bra. Til høsten tenker hun å sette opp “I’m sailing”, med Rod Stewart, som kan spilles når Colorline forlater bryggen klokken to.