Generasjonen som tar trygge studievalg

Tall viser at det er fall i søkertallene til “myke” fag. Det er studier og fag man finner ved humanistiske og samfunnsvitenskapelige fakulteter, blant annet mediefag. Studentene vender seg nå mot lektor, jus, pleieyrker og økonomi, yrker som blir ansett som trygge profesjoner.

Årsaken til at mediefag opplever fall i søkertallene kan være svartmaling av eget yrke, at det er lite jobbsikkerhet å hente innad i yrket. Journalisten.no skriver om fall i antall søkere til blant annet journalistutdanningen ved HiOA. Bachelor i medievitenskap ved UiB har falt med 11 poeng de siste 6 årene, mens lærer- og pedagogutdanning fyker i været. I artikkelen ”Studenten rømmer fra mediefag” i Morgenbladet skrives det at de såkalte ”ut-å-redde-verden”-fagene som utviklingsstudier, sosialantropologi og områdestudier faller med over tre poeng

I 2014 skrev journalisten.no om fall i søkertall til journalistutdanningen, med et fall på 31,6 % mellom årene 2007-2014. I samme periode økte søkningen til høyere utdanning med 26 %.

Kan si seg enig i påstandene

Sykepleierstudent, Eilin Hansen (23) sier seg enig i at studenter velger studier fordi de tenker på jobb- og økonomisk sikkerhet. Hun har valgt å studere til sykepleier fordi sjansen om fast ansettelse etter studiene er store.

Hør Eilin snakke om studievlagene i video:

Vet ikke hva de skal utfordre

Sosiolog Gunnar Aakvaag, i en kronikk i Morgenbladet tidligere i vår, kalte denne generasjonen for “genereasjon lydig”. De mangler et et felles kollektivprosjekt og oppfører seg meget skikkelig. 

I følge Aakvaag ligger problemet i at denne generasjonen ikke utfordrer, veldig enkelt fordi de ikke vet hva det er de skal utfordre. De mangler en sosiologisk ideologi. Dette vil få konsekvenser for utdanning og akademia. Generasjonens mangel på ideologi vil føre til at de ikke utfordrer tankemønstrene innad i de akademiske feltene.

Normalisering i arbeidsmarkedet

Filosof og arbeidslivsforsker Cathrine Egeland sier seg uenig med Aakvaag, og påpeker at det en problematisk forenkling å snakke om arbeidsliv i generasjonstermer. En forenkling som ikke tar innover seg samfunnsutviklingen og utviklingen på arbeidsmarkedet.

– Jeg tenker som sagt at dette handler ikke bare om én ting, om én generasjon, men mange ting som er annerledes i dag enn for 30, 40 år siden, som for eksempel arbeidsliv og utdanningsnivå. Det gjør at presset på den type myke fag, som har vær ganske stort de siste årene, avtar. Dette er en slags normalisering, men vi tolker det som om det har skjedd en stor endring. Det vi ser nå er en tilpasning til hvordan arbeidslivet ser ut. I tillegg har vi en begynnende økonomiske krise som gjør at folk velger trygghet.

Så det handler ikke om generasjon lydigs mangel på kritisk tenkning?

– Spørsmålet er jo om det noensinne har vært sånn. Om vi ser på samfunnsutviklingen har jo Norge blitt et type middelklassesamfunn med middelklasseverdier. Det handler jo om de unge som tar utdanning i dag og perspektivene deretter. Da tenker jeg at før man begynner å henge seg veldig opp i generasjoner så bør man kanskje se på den historiske utviklingen.