Revolusjonære krefter kan slå til

Hun er egyptisk, muslim, har jobbet i Israel og Palestina, og er nå i Norge. Mona Eltahawys erfaring er at pressen langt ifra er fri i palestinske områder.

– Både Hamas og palestinske selvstyringsmyndigheter har begrenset ytrings- og mediefrihet i Palestina, på hver sin måte og på hvert sitt grunnlag. Den ferske samarbeidsavtalen mellom Hamas og Fatah har ført til en enda vanskeligere situasjon. De arbeider sammen for å bekjempe og undergrave unge menneskers opprør, og gjenvinne det de kaller balanse.

De stemmeløses medium

Eltahawy var den første egyptiske journalisten som jobbet i Israel for et vestlig medium, og arbeider nå frilans fra New York med oppdrag fra flere av de største amerikanske mediene. Hun mener at det på grunn av den manglende pressefriheten i Palestina har blitt spesielt viktig å ta i bruk sosiale medier. Man bruker dermed andre verktøy enn gevær for å kjempe.

– Palestinere har jo ikke det samme utstyret som oss i Vesten, og heller ikke vår tekniske kompetanse. Men de har blitt i stand til å være online. Jeg følger jevnlig med på twitter og blogger for å bli oppdatert på hva som skjer i området. Bloggene forteller om hvordan det er å leve i Israel og Palestina, der de bor som i fengsel, uten mulighet til å komme seg unna. Man får nå høre stemmene til de som før var stemmeløse, for de store, lokale nyhetsbyråene ville ikke tatt dem inn i varmen.

Ingen facebookrevolusjon

Samtidig er hun uenig med dem som mener at den siste tidens hendelser i Midtøsten og Nord-Afrika, først og fremst dreier seg om en sosiale medier-revolusjon.

– Hvis noen av dere kaller revolusjonene i Midtøsten og Nord Afrika en facebook- og twitter-revolusjon, vil jeg drepe dere, sier hun ironisk.

Hun får støtte av Daniel Levy, politisk rådgiver og diplomat.

– Dette er ikke facebookrevolusjoner. Den tanken er et idiotisk vestlig konsept. Så lenge folk tror at sosial aktivisme betyr å taste på tasturet, skjer det ingen forandring, man kan ikke forandre verden med et tastetrykk.

Mona Eltahawy var en av debattantene under Oslo Freedom Forum (Foto: Karen Sylte Hammeren).

Mot og tapperhet

Mona Eltahawy hyller journalister som setter seg selv i fare for å utføre jobben sin.

– Den virkelige revolusjonen som pågår i våre dager, er en revolusjon som handler om mot. De som med stadig større tapperhet avslører samfunnets stygge sider og utsetter seg selv for fare, både journalister, aktivister og andre, er de som fortjener all ære.

Flere av Monas nære journalistkolleger har blitt drept på jobb, som Mona Eltahawy forteller om her.

Ungdomsopprør

15. mars i år demonstrerte mange unge palestinere fra Vestbredden og Gaza, og markerte motstand mot myndighetene. De unge ble brutalt banket opp, både av Hamas og Fatah-tilhengere.

– Hva tenker du om opprør som dette?

– Jeg liker ikke å bruke ordet opprør, for meg gir det gale assosiasjoner. Jeg foretrekker heller å snakke om forsøk på revolusjon. Innbyggerne i disse områdene har en retning, et mål, noe de kjemper for.

Hun tror revolusjonene i Egypt, Libya og andre araberstater vil kunne påvirke situasjonen i Palestina fremover.

– Palestina har blitt inspirert av den siste tidens hendelser, i likhet med andre land. Revolusjonære krefter vil kunne slå til her også.

Optimist

Optimisme er et nøkkelord for Eltahawy.

– Optimisme er kanskje det viktigste ordet i kampen for menneskers frihet. Vi i Midtøsten har ikke fått mulighet til å oppleve denne luksusen som ytringsfrihet egentlig er. Optimisme er spesielt viktig fordi det representerer et håp, en forestillingsevne om en verden uten krig og diktatur. Og hvis vi lykkes, vil vi kunne føle en enestående, kollektiv triumf.

For Eltahawy er det viktigste som journalist å jakte de sanne historiene, og ikke gå på allerede opptråkkede stier.

– Jeg reiste til Israel og Palestina fordi jeg ville finne min egen historie, ikke bare stole på den som ble fortalt i samtlige medier. Jeg ville ikke høre professorers analyser, jeg ville finne de sanne historiene, de sanne menneskene. Ikke bare fokusere på arbeid for fred, jeg ville møte folk som kjenner det på kroppen, se palestinere på fotballkamp, følge livene deres, de som tar mot til seg sier: Her er jeg.

Hør Mona Eltahawys tips til dagens ferske journalister.