Risikerer fengsel for kritikk

Hana Al-Atrash jobber for den saudi-arabisk-eide kanalen Al Arabya i Vestbredden. Når Al-Atrash skal rapportere fra Vestbredden må hun velge sine ord med omhu. Reportasjene skal ikke være for kritiske, og hun må være høflig i sin omtale, uansett sak.

– Reportasjene skal beskrive situasjonen, uten at jeg som journalist overdriver noe. Vi har ord som ikke kan brukes i våre nyhetsreportasjer, som for eksempel “terrorist”. Her i kanalen bruker vi ikke det ordet av hensyn til de palestinerne som ser på. En som Israel ser på som terrorist, er for palestinerne en person som forsvarer sine rettigheter og sitt land.

Hun forteller videre at det religiøse uttrykket “Shahid” også er forbudt å bruke.

– En som forsvarer sin religion og sitt land, og dør for en nobel sak, er Shahid. Ved vår stasjon sier vi bare at han har blitt drept. Vi må være nøytrale.

– Hva skjer hvis du er kritisk, eller unøytral i din omtale av en sak?

– Da vil ikke saken komme på lufta.

Streng selvsensur

Al-Atrash får støtte av professor Farid Abu Dheir ved Universitetet i Nablus. Han forteller til Journalen at palestinske journalister i stor grad kan kritisere Israel, men at de må vokte seg for å kritisere Palestina. Selvsensuren står sterkt.

 Professor Farid Abu Dheir forstår journaliststudentenes frustrasjon.

– Vi har selvsensur. Enkelte emner kan vi ikke ta tak i. Vi kan for eksempel ikke skrive om fengsling av mennesker på Vestbredden. Men når det kommer til israelerne, har vi ingen problemer. Om dem kan vi skrive hva vi vil, sier Abu Dheir.

Til vanlig underviser han i journalistikk ved universitetet, men han har også journalistisk erfaring.

– Man må hele tiden være forsiktig i valget av ord og emner, til og med i valg av hvem man intervjuer.

De ekte historiene

Al-Atrash liker best å lage reportasjer om helt vanlige mennesker for Al Arabiya.

– De israelske styrkene har forårsaket mye nød og lidelse fordi de har brukt våpen mot sivile. Jeg har for eksempel møtt mennesker uten hender og føtter, kvinner som tvinges til å føde ved israelske sjekkpunkt, fordi de israelske soldatene ikke vil la de palestinske kvinnene slippe forbi.

Historisk kontrakt

For et par uker siden kom Hamas og Fatah frem til en enighet som gjør at de skal samarbeide i tiden fremover. Al-Atrash sier at denne enigheten er et resultat av flere år med jobbing, og hun har stor tro på at det vil komme endringer for palestinerne.

– Før avtalen gjorde andre journalister narr av oss palestinere ettersom vi lager avtaler med israelere og amerikanere, mens vi innad ikke snakker sammen. Vi er rett og slett delt i to, sier Al-Atrash.

Hun håper at politikerne nå vil konsentrere seg om å løse Israel-Palestinakonflikten i stedet for å være uenig innad.

Opptøyer i det skjulte

15. mars i år var det opptøyer i Gaza, liknende det man har sett i de arabiske landene og Nord-Afrika. Der skal Hamas og de palestinske myndighetene ha samarbeidet om å slå ned på de unge opprørerne.

– Stasjonen vår fikk beskjed om opptøyene, og vi hadde noen reportasjer på det, men kameramannen vår fikk ikke ta med seg filmen fra opptøyene ut fra Gaza, sier Al-Atrash.

Flere medier i Gaza og Vestbredden eies i dag av Hamas. Professor Abu Dheir sier at to av avisene i Gaza blir nektet distribusjon på Vestbredden.

– Informasjonsloven er i utgangspunktet god. Den sier at ytringsfrihet ikke skal forbys. Men loven er én ting og virkeligheten en annen, som med så mange andre ting her, dessverre, sier Abu Dheir.

Frustrerte journaliststudenter

Abu Dheir har selv blitt arrestert av palestinske myndigheter på grunn av artikler han har skrevet. Dheir sier at journaliststudentene erfarer at det er stor forskjell mellom teori og praksis.

– Studentene lærer om medieetikk og ytringsfrihet. De lærer at de skal være ærlige overfor sitt publikum. Men praktisk er det altfor mange begrensninger.

Han forteller om en episode der noen av studentene var ute med kameraer,

– De ble tatt med til politistasjonen og ble avhørt opptil flere ganger. De føler seg veldig frustrerte på grunn av motsigelsen mellom hva de lærer om ytringsfrihet og hva som faktisk er virkeligheten, avslutter Dheir.