Politistudenter ønsker bevæpning

Pernille Skjevrak skrev nylig om sin mastergradavhandling i Politiforum, som viser at politstudentene i større grad nå er for rutinemessig bevæpning av politiet. Resultatene fra en spørreundersøkelse av avgangselever fra Politihøgskolen våren 2013 og 2016 viser en drastisk økning. De eksakte tallene viser at 32 prosent av avgangselevene i 2013 svarte ja på spørsmål om politiet alltid skal være bevæpnet, og 84 prosent av elevene fra 2016 svarte ja på samme spørsmål.

Et tema studentene snakker om

Jørgen Pedersen (22) er for tiden førsteårsstudent ved Politihøgskolen i Oslo, og forteller at permanent bevæpning er et tema de snakker om på skolen. 

– Nå har ikke jeg noe erfaring ute enda, men jeg kan absolutt se for meg at det kan være en trygghet å ha den muligheten, sier han. 

Han forteller at han tror god opplæring vil være viktig i en situasjon med rutinemessig bevæpning, og at det må vektlegges at andre maktmidler må komme først, slik at våpen vil være aller siste utvei. 

– Men med en slik innføring vil det komme konsekvenser, og en av de vil være i forhold til de kriminelle miljøene. Om politiet alltid går med våpen, vil det påvirke hvordan de kriminelle handler og sannsynligvis vil de svare med å bære våpen selv, sier Pedersen.

Avstand mellom folk og politi

Frykten for flere vådeskudd er et argument motstandere av ordningen kommer med. KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, er en av disse. Han mener også at våpen kan bidra til å skape avstand mellom politi og folk. Justisdepartementet kom med statistikk på antall vådeskudd fra 2015, sammenliknet med årene før. 22 vådeskudd ble avfyrt i 2015, året da ordningen med midlertidig bevæpning var satt igang. Året før var det meldt om ni vådeskudd.

Norsk politi har et høyt 

utdanningsnivå

Politibetjent i Innlandet politidistrikt Kristian Sveen (32), sier han har få motforestillinger mot permanent bevæpning, og tror dette er noe som kommer til å bli innført på et eller annet tidspunkt. Han sier at flere nasjoner Norge kan sammenliknes med, med tanke på kriminalitetsbilde, demografi og størrelse, allerede har innført bevæpning, uten at det har slått negativt ut på statistikkene.  

– Det er ikke mange land i verden som har en treårig politiutdannelse. Dette gjør at den norske politimannen har et høyt utdanningssnivå, sammenliknet med andre, sier Sveen. 

– De vådeskuddene som avfyres skjer stort sett i fredstid, som vil si ved tømming og lading etc, og i de fleste tilfellene hvor en tjenesteperson bruker våpenet som maktmiddel, går det bra, sier han.  

Sveen tror at permanent bevæpning vil føre til at det stilles strengere krav til den enkeltes kjennskap til våpeninstruks og generell våpenbehandling. Politiet vil forholde seg til den samme våpeninstruksen, og bruken av skytevåpen i praksis vil forbli den samme. Den regulerer når og hvordan politiet har anledning til å bruke våpen. 

Utredning i mars

Som et resultat av økt terrortrussel mot Norge, ble det i perioden november 2014 til februar 2016 innført midlertidig bevæpning i landet. Etter dette har det vært mye snakk om generell bevæpning. Leder for justiskomiteen, Hadia Tadjik har stilt seg tydelig negativ til dette. Hun har tidligere uttalt at hun er redd for at en slik ordning vil føre til at man mister den lokale tilknytningen og verdidimensjonen norsk politi har vært kjent for. 

Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Bjørklund, forteller at de nå avventer NOU om bevæpning i slutten av mars.

– Det er denne utredningen som vil danne grunnlag for en debatt og dermed en vurdering av om bevæpningspraksis bør eller skal endres, sier han.