2011: Undersøker utenlandske journalisters arbeidsvilkår

For tredje gang fordyper førsteårsstudentene ved journalistutdanninga seg i pressefrihetens kår i verden.
Torsdag, 26 mai, 2011 - 10:51

2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011

Hvor du befinner deg i verden, kan få store konsekvenser for ditt arbeid som journalist. De siste tre ukene har førsteårsstudentene i journalistikk ved Høgskolen i Oslo fått et innblikk i hverdagen til kommende kollegaer i 15 land. De 57 studentene har intervjuet utenlandske journalister og eksperter og laget et flermedialt rigg som presenterer hvilke utfordringer og hindringer pressefriheten står overfor i de utvalgte landene.Enkelte er truet på livet. Noen jobber under et regime som kontrollerer hva de får lov til å publisere, mens andre arbeider i land der pressefriheten er nedfelt i grunnloven.

Fundamentet for journalistikken

Førstelektor Elsebeth Frey og høgskolelektor Solveig Steien, som sammen har organisert arbeidet, mener det er viktig at journalistikkstudentene allerede første året jobber med å lage journalistikk om pressefrihet i andre land.

– Ytringsfriheten er fundamentet for all journalistikk, sier Frey.

– Uten pressefrihet blir det ingen kritiske blikk på politiske prosesser, næringsliv eller kriminalitet, og det blir heller ikke mulig å gi folk den informasjonen de trenger for å delta i samfunnet.

Bryte ned fordommer

– Rigget gir en mulighet til empatisk innlevelse i journalisters hverdag i andre land, forklarer Steien.

Mange land mangler pressefrihet, og flere steder i verden blir journalister forfulgt, fengslet eller drept. Rigget skal lære studentene om arbeidsvilkårene til kommende kollegaer andre steder i verden.

– Vi har lett for å tenke at Norge er best i verden på både kvinnefrigjøring, menneskerettigheter og ytringsfrihet, sier Steien.

– Men så oppdager plutselig studentene for eksempel at en muslimsk kvinne i USA ikke føler seg diskriminert, og det kan være med å på bryte ned fordommene våre.

Aktuelle land

I år har studentene jobbet med ytringsfrihetssituasjonen i 15 land fra fire verdensdeler. Noen av landene, som Tunisia og Filippinene, er nye for årets rigg, mens andre, som Russland og Israel, er gjengangere.

– Noen land må vi bare ha med, fordi de er så aktuelle. På det tidspunktet vi valgte ut landene i år, måtte vi ha enten Tunisia eller Egypt, og valget falt på Tunisia, fordi det var de som hadde kommet lengst i utviklingen på det tidspunktet vi valgte, forklarer Frey.

I tillegg har noen studenter jobbet med USA og Tyskland.

– Det er viktig å se på vår egen del av verden også. Selv om de landene er demokratiske samfunn, er det begrensninger i ytringsfriheten også her, sier Frey.

Førstehåndskilder

Det er viktig at rigget ikke kun blir et norsk blikk på ytringsfriheten i andre land, og derfor oppfordres studentene til å ta kontakt med kilder i det landet de jobber med.

– Journalistikkens grunnverdi er å være et talerør for folk flest, og gi en stemme til dem som lever begrensninger i pressefriheten til daglig. Vi kan ikke bare la folk i Norge være eksperter på utenlandske journalisters liv og virkelighet, mener Steien.

Frey tror studentene lærer mer av å finne kilder i landene de jobber med.

– De møter andre holdninger og innstillinger, og de ser at virkeligheten kan være forskjellig fra land til land.

Se hvordan det står til med pressefriheten i de 15 landene: