Kampen mot knockoutloven

TO LEGGSKINN festes på beina, boksebandasje surres rundt hendene og en tannbeskytter plasseres i munnen. Så forteller en høy pipelyd at første oppvarmingsrunde er i gang.

Syv av Oslos beste MMA-utøvere er på plass i Bogstadveien 27 B. De neste to timene – i en nokså klaustrofobisk, liten kjeller under Oslos dyreste shoppinggate – skal herrene på Frontline Pro Team denge kontrollert løs på hverandre.

Kampsportsalen som de er i, har lyseblå vegger, og gulvet er dekket av kalde, mørkeblå matter som tar imot varme, bare føtter. Fra taket henger det boksesekker og én og en halv vegg er dekket av alt mulig slags kampsportutstyr. Like utenfor salen står et kjøleskap fylt opp av proteinprodukter. 

Det tar ikke lang tid før lukten av svette menn fyller det kjølige rommet, og det er ingen tvil om at her jobbes det hardt. Thomas Moon Lee Hytten (40), som har vært syk i en lengre periode, gir treningskameratene sine beskjed om at han trenger en pust i bakken og skjærer grimaser som forteller om en sliten kropp.

Tøft. En sliten og småsyk Thomas Moon Lee Hytten må ta telling under trening. Foto: Pernille Ingebrigtsenmma kampsportFØRST PROFFBOKSING, SÅ MMA. To dager før – på Café Laundromat på Bislett – har førtiåringen lært meg alt jeg trenger å vite om MMA – kampsporten Norge forbyr utøvere å konkurrere i. MMA – som er en blanding av ulike kampsporter – lever nemlig ikke opp til sikkerhetsbestemmelsene i knockoutloven – en lov som regulerer all organisert kampaktivitet som tillater å vinne på knockout.

Knockoutloven er den samme loven som hindrer proffboksing i å være en lovlig idrett i Norge.

- Jeg tror mye av jobben er gjort hvis proffboksing blir legalisert i Norge. Da finnes det ikke lenger noen argumenter for at ikke MMA skal bli lovlig, sier Hytten mens han inntar dagens frokost; stekte egg med bacon, bønner og tomater.

Ved siden av tallerkenen med engelsk frokost står en rykende, fersk amerikansk kaffe. Hipsterkafeen Café Laundromat er halvfull, og studentgjestene ser ut til å være i flertall. Ute har gradene sunket under minus ti, og folk har trukket lengst mulig inn i kafeen. De mørkerøde veggene varmer en slags. 

Kaloriene i maten Hytten har foran seg, skal forbrennes på trening to timer senere. Som alle andre toppidrettsutøvere, er også MMA-utøverne veldig opptatt av hva slags mat de putter i seg. Ettersom de kjemper i vektklasser, blir det et naturlig vektfokus da utøverne blant annet veies inn før kamp.

- Vektkutting er en viktig bit av gamet og noe man må lære seg, sier Hytten og forteller om enkelte ekstremtilfeller hvor utøvere kutter opptil ti kilo rett før kamp.

«THE GRIN». Twitter 22. desember i fjor: «Det kommer til å drepe meg å se alle spise masse kake i julen. Å kutte vekt er aldri gøy. God jul, og pass på at dere spiser litt for meg.» Ordene tilhører Simeon Thoresen (28). Han er av mange regnet som Norges største MMA-talent, og var første nordmann som vant en kamp i Ultimate Fighting Championship (UFC) – verdens største kampsportorganisasjon – da han slo svenske Besam Yousef i Stockholm i fjor.

Tilbake i kjelleren i Bogstadveien handler dagens trening mest om Thoresen, som trener inn mot sin tredje kontraktfestede kamp i UFC (endte med tap mot David Mitchell 26. januar i Chicago, journ.anm). Den høye, mørke muskelmannen får bestemme det meste.

«The Grin», som Thoresen kalles på grunn av sitt karakteristiske glis, er i god form om dagen og roses av sine treningskamerater.

- Jævlig bra! ropes det stadig vekk i retning Thoresen.

Det får fram et blått tannbeskyttersmil hos MMA-kjempen. Et smil som er en blanding av hånlig og pent.

Til tross for at han har UFC-kontrakt, kan ikke Thoresen leve av idretten sin. At man kan tjene gode penger i UFC, er det ingen tvil om, men som i alle andre idretter, avhenger lønnen av hvor stort navn man har. Opp til brasilianeren Anderson Silva, MMAs svar på fotballgeniet Lionel Messi, er det langt. Og siden det ikke er noe å hente på hverken konkurranse- eller sponsorinntekter i Norge, er Thoresen – som de andre utøverne – avhengig av å jobbe ved siden av. Siden treningen tar all tid på dagen, må de virkelig gode MMA-utøverne ty til natte- og helgejobbing.

- Det er et tøft liv. Jeg gjør ikke dette for pengene, men for lidenskapen, sier Thoresen og tørker vekk svetten fra pannen.

Karakteristisk glis.Simeon «The Grin »Thoresen smiler fornøyd. En sliten Thomas Moon Lee Hytten sees i bakgrunnen. Foto: Pernille IngebrigtsenMens Thoresen jobber i et vaktselskap, kombinerer Hytten en hovmesterjobb på Oro Bar og Grill i Oslo sentrum med en kommentatorjobb for Eurosport. Med andre ord lever sistnevnte et kontrastfylt liv hvor han på dagtid er å finne i svett treningstøy i en sliten treningskjeller, mens han i helgene er dresskledd på en av Oslos aller fineste restauranter.

TILBAKE TIL RØTTENE. Av promotørene blir MMA omtalt som verdens raskest voksende sport, og Hytten forteller at medlemslistene på Frontline Academy i Oslo blir lengre og lengre. Selv fikk han interesse for kampsport som liten gutt.

- Jeg er adoptert fra Asia, og søkte vel litt tilbake til røttene mine. Men jeg er oppvokst i en liten bygd i Trøndelag, og der var det ikke noe særlig med kampsporttreninger, forteller Hytten som derfor trente kampsport for seg selv i starten.

Det var først tidlig på 90-tallet, etter å ha bestilt noen VHS-filmer med opptak fra MMA-kamper i Japan og Brasil, at han fikk øyene opp for «den ultimate kampsporten», som han kaller MMA. Han mener MMA er mer effektiv og komplett enn noen annen kampsport, og at det er en sport som setter alle mulige følelser i sving.

- Det er adrenalin, det er nervøsitet. Det er alt. Ingen annen idrett gir meg så mange forskjellige følelser på en gang, forteller Hytten engasjert.

- Og det finnes ikke noe bedre enn å slå knock-out på noen. Det er som å score et veldig pent mål.

At Hytten får adrenalinkick av å trene kampsport, er det ingen tvil om, for det lyser i øynene på han der han slår fra seg nede i kjelleren i Bogstadveien.

MYE NEGATIVITET. Hytten er klar over at mange ser på sporten hans som farlig og brutal. Som et voldssirkus. Ikke bare folk flest, men også media. 

- Det har vært mye negativ omtale i media, men det har heldigvis bedret seg, sier Hytten.

En av flere som har vært negative til MMA, er den amerikanske politikeren og republikaneren John McCain. På 90-tallet kalte han MMA for «en menneskelig hanekamp». Og da Hytten arrangerte et amatør-MMA-stevne i Oslo i 2001 vartet VG opp med tittelen «Rått og brutalt».

Mange år i gamet. Thomas Moon Lee Hytten liker ikke å bli kalt vetaran tross sine førti år. Foto: Pernille Ingebrigtsen mma kampsport Hytten tror mange mener det verste er at man denger løs på andre som ligger nede. Og at de proffe faktisk får betalt for det.

- Men så må man huske på at vi trener på å forsvare oss – også når vi ligger nede. Jeg driver ikke med MMA for å skade noen, men for å vise at jeg kan beskytte meg. Vi prøver ikke å drepe noen, sier Hytten som mener de som driver med kampsport får en bedre forståelse av slåssing.

- Og så er det alltid fint å kunne forsvare seg i det daglige også, sier Hytten og poengterer at MMA-utøverne ikke er de som går på fylla i helgene, men de som jobber nattevakter for å få det hele til å gå rundt.

I USA er MMA noe flere barn trener, og Hytten forteller at han under et treningsopphold i Las Vegas ble svært imponert over nivået på noen 7-åringer. Han tror alle barn hadde hatt godt av å prøve seg på en kampsporttrening.

- Da får man respekt for effekten av et slag. Og man lærer disiplin og ydmykhet.

NORGE OG DE TOTALITÆRE REGIMENE. Det er tre land i verden som forbyr MMA: Norge, Nord-Korea og Cuba. I våre naboland er det imidlertid lovlig, og mange av de proffe MMA-utøverne går derfor kamper i Sverige.

- Det er nok flere i Sverige som vet hvem jeg er, enn her hjemme i Norge, forklarer Hytten.

Han mener Norge ikke kan unngå å se til Sverige – et land hvor kampsport og MMA er kjempepopulært. Sverige hadde samme lovverk som Norge før, men etter hard jobbing fra MMA-miljøet snudde landets beslutningstakere etter noen år. Hytten synes det er synd og trist at Norge gjør det så vanskelig for MMA-utøverne.

- Men den positive utviklingen i Sverige vil hjelpe Norge.

Hytten er førti år, men føler seg likevel ikke veldig gammel i sporten – ulikt mange andre profesjonelle idrettsutøvere på samme alder. De store ambisjonen har han imidlertid ikke lenger. Men at minstemann på treningsfeltet holder seg godt, det er det ingen tvil om.

- Jeg drømmer ikke akkurat om å bli verdensmester lenger, men jeg ønsker å holde på så lenge kroppen tillater det. Samtidig koster det mye, og det er mye som må ofres. Som et normalt familieliv, sier Hytten som selv er gift.

Grappling. Simeon Thoresen og Håkon Foss i kjelleren i Bogstadveien. Foto: Pernille Ingebrigtsenmma kampsportI desember skulle han egentlig gå kamp i England, og trente mye og hardt i forkant av det. Men på grunn av sykdom måtte førtiåringen avlyse.

- Dermed kastet jeg egentlig bort de tre månedene med hardkjør, siden jeg ikke får betalt for all tiden jeg legger ned i trening.

KROPPSKONTAKT. Den to timer lange økten på Frontline Academy nærmere seg slutten, men først er det tid for å ha litt ordentlig kroppskontakt. Thoresen legger seg på ryggen på de mørkeblå mattene – med to muskuløse bein i været. Mellom beina får han en treningskamerat. En open guard kalles det på fagspråket. Det er definitivt ikke alltid MMA ser like skummelt ut.

Om MMA-proffene snart får vise fram sporten sin i Norge, gjenstår å se. Høyres Erna Solberg har i alle fall sagt at proffboksing bør legaliseres i Norge, og om sju måneder er det Stortingsvalg. Men enn så lenge må Hytten, Thoresen og co. nøye seg med å ha kjelleren i Bogstadveien som sin nasjonalarena.