Områdeløft Grønland på trappene

Nesse får støtte fra lederen i Grønland beboerforening, Berit Jagmann.

– Vi håper at det kan skje en opprustning av det fysiske bomiljøet som gjør at det føles tryggere for hele befolkningen, også eldre. Dette gjelder blant annet renhold, belysning og beplanting, sier hun.

2017 er nullåret for områdeløft Grønland. Satsingen skal være med på å forbedre levekårene i en del av byen som ofte opplever negativ omtale. Til sammen er det bevilget 37 millioner kroner. 20 av disse er kommunale, mens de resterende 17 er statlig bevilget.

Ønsker enda bedre fritidstilbud for barn

I forrige uke ble det lagt frem en stedsanalyse av Grønland som et ledd i arbeidet med områdeløftet. En del av midlene ble satt av til å lage rapporten. Arbeidet med den har vært ledet av Ingar Brattbakk, forsker ved Arbeidsforskningsinstitutt ved HiOA. Den 200 siders lange rapporten slo blant annet fast at 60 % av barna på Grønland lever i fattigdom. Tross satsing fra kommunen har ikke Jagmann stor tro på endringer i levekårene for de mest ressurssvake.

– Jeg har få forventinger til at det kommer til å skje vesentlige endringer i levekårene til de som har mest behov for det. Men vi håper det kan skje et løft med tanke på tilbudet til barn og unge som bor i et utsatt område, forteller Jagmann.

Nesse skryter av Sterling og K1

– Det kan settes i gang en del tiltak som kan forsøksvis veie opp for fattigdom, som gratis og organiserte fritidstilbud, sier Jagmann.

Nesse er helt enig med Jagmann, og skryter samtidig av den eksisterende idrettsklubben Sterling, som holder til ved Vahl skole, og aktivitetshuset K1 på Tøyen.

– De er kjempeviktige, sier han.

Ønsker større trygghet

I rapporten kunne en også lese at 40 prosent av barna på Vahl slutter. Ofte fordi familiene flytter internt i Oslo.

–  For barnas del kan det skape en utrygghet at man flytter mye. Barn trenger forutsigbarhet og trygghet. Det er uheldig både for barna og for skolen at mange elever slutter, sier Nesse.

Jagmann påpeker viktigheten av å få gjort noe med de de dårlige boforholdene, og usikre leiekontrakter som deler av leiemarkedet på Grønland er preget av.

–  Det er veldig viktig å gjøre noe med det. Vahl skole har den høyeste turnoveren blant skoler i Norge. Det betyr at svært mange barn og familier er på flyttefot i området. Noe som bringer usikkerhet inn i barns liv, men som også gjør boligområdet ustabilt, forteller hun.

Tross i at mange av elevene slutter, føler Nesse at skolen har et ufortjent rykte.

–  Folk som ikke har barn på skolen har nok inntrykk av at gjennomtrekket på Vahl skole er på grunn av dårlig skolemiljø, enten at de mistrives eller på grunn av mobbing.

– Godt og trygt skolemiljø

Nesse ønsker å få frem at skolemiljøet på Vahl er bra.

–  Jeg har sagt det tidligere at barna har det veldig bra her, og det sier barna også. De trives. Det er et godt og trygt skolemiljø her, ryktet er derfor, sånn som jeg forstår det, mye dårligere enn fortjent.

Rektoren forteller videre at en av grunnene til at flere familier flytter er fordi de kan få større leiligheter til samme pris andre steder i Oslo.

– De flytter ofte ut mot for eksempel Grorud og Holmlia, avslutter rektoren.