Forhåndsstemmer for hjembygda

Mellom universitetsbygningene på Blindern trosset studentene regnværet for å komme seg til forhåndsstemmelokalene.

– Jeg trodde jeg var registrert i Oslo, forteller Vegard Kilvær (22). Han tar Indiastudier med hindi på UiO.

Inne i valgboksen fant han ut at han hadde glemt å melde flytting i folkeregisteret. Han skulle stemme for Larvik kommune, noe han i utgangspunktet verken ønsket eller var forberedt på.

– Det er annerledes å stemme lokalt enn å stemme i Oslo, sier Kilvær. 

Han synes det er tydelig skille mellom unge og gamle når det gjelder politisk ideologi, og at det derfor er viktigere enn noen gang at de unge stemmer. 

– I Larvik slår man litt hue i veggen om man stemmer andre ting enn de etablerte partiene. Det er ikke noe spillerom for det. Det er bedre i Oslo for unge folk og deres politiske meninger enn det er i småbyer, sier Kilvær. 

Han mener at Larvik egentlig har mye potensiale, men nedprioriterer saker som er viktige for unge. Derfor skulle han ønske at han kunne ha stemt i Oslo. 

– Det bærer veldig preg av at her er det gamlisene som styrer, på godt og vondt, sier han om hjembyen Larvik. 

Ta vare på lokalpolitikken i bygdesamfunnene

Forsker Johannes Bergh ved Institutt for Samfunnsforskning, sier at det ikke finnes noen spesifikk forskningsdatsa på hvorfor unge ikke skifter folkeregistrert adresse. Han framhever derimot fordelene ved at studenter stemmer i kommunen de bor i. 

– De unge som stemmer får større innflytelse, og særlig i byer der det er mange studenter, vil de kunne utgjøre en reel maktfaktor som kan påvirke valgresultatet, sier Johannes Bergh.

Tuva Heggli (21), student på Media og kommunikasjon ved OsloMet, sier at hun enn så lenge ønsker å stemme i hjemkommunen Hattfjelldal i Nordland. 

– Jeg synes det er viktig å stemme i hjemkommunen. Det er der man kjenner til de lokale sakene og det er viktig å ta vare på lokalpolitikken i bygdesamfunnene.

Hun synes også det er positivt å stemme i hjemkommunen av andre årsaker. 

– Det er jo mye gamle folk som sitter igjen i bygdene og man får kanskje ikke fram stemmen til den yngre generasjonen, sier Heggli. 

Innflytelse der man bor 

I forrige uke skrev Maren Olava Ask Hütt om hvorfor unge ikke bruker sin stemmerett. Hun problematiserer blant annet hvordan politisk deltakelse i kommunen man bor i vil påvirke muligheten til å få studentbolig.

Men også vise versa. Hvordan lokalpolitikk og lokalvalg påvirker hverdagen i liten grad som student i annen by. 

– Hvis man bor i en annen kommune enn der man har stemmerett så kjenner man kanskje ikke så godt til de lokale forholdene der hvor man egentlig stemmer. I tillegg så har man jo da ingen innflytelse over politikken der hvor man egentlig bor, sier forsker Johannes Bergh.

Manglende studentstatistikk

Den lave valgdeltakelsen blant unge voksne var bakgrunnen for forskningsrapporten som SSB ferdigstilte i februar 2019. Det finnes ikke et eget undertema i statistikken som tar for seg studenters valgdeltakelse eller hvordan flytting og tilhørighet påvirker hvor man ønsker å stemme.

 – Når man er i tidlig tyveårene befinner man seg i en slags overgangsfase i livet hvor andre ting kanskje er viktigere enn det å stemme. Man skal skaffe seg en jobb, gå på skole og så videre, sier Bergh.

Også Ingrid Maria Arntsen (23) nevner overgangsfasen, men av andre grunner. Ikke fordi hun ikke synes det er viktig å stemme, men fordi det er  årsaken til at hun fremdeles stemmer i hjembyen Fredrikstad. Idag er hun student ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo.  

– Egentlig fordi jeg først og fremst er helt ny i Oslo by, så det er i Fredrikstad jeg har størst tilknytning, i tillegg til at familien min bor fortsatt der. Jeg kan også tenke meg at jeg skal tilbake dit, sier Arntsen. 

– Vet du om du vil endre din folkeregistrerte adresse i framtida?

– Det vil jeg om jeg blir boende litt til. Da vil jeg nok stemme i Oslo istedenfor, avslutter hun.