Amnesty mener dagens voldtektslovgivning strider mot menneskerettighetene. De vil ha en tydelig samtykkenorm i straffeloven. Foto: Linea Bancel

Kjemper for ny samtykkelov

Amnesty og SV ønsker en ny lov der det kreves samtykke for å ha sex. Patricia Kaatee i Amnesty etterlyser offentlig debatt rundt sunn seksualitet og overgrep.
Mandag, 11 mars, 2019 - 14:17

Det ble rekordoppmøte til årets 8 mars tog i Oslo. På et fullpakket Youngstorg stilte mange engasjerte opp under parolen “Sex uten samtykke er voldtekt - vi krever samtykkelov nå”.

Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International, har jobbet med problematikken lenge. Hun mener det trengs en grunnleggende holdningsendring i straffeloven.


Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee etterlyser en tydelig samtykkenorm i straffeloven. Foto: Gry Monica Hellevik / Amnesty

– Vi må endre forståelsen som ligger til grunn fra at man er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, til at man er seksuelt utilgjengelig inntil man sier ja.

Én av ti

Kaatee anser voldtekt som et betydelig problem i Norge, og viser til den eneste nasjonale omfangsundersøkelsen av voldtekt.

I en rapport fra NKVTS går det frem at én av ti kvinner har blitt utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Kun 11 prosent av disse anmeldte hendelsen, og 29 prosent hadde aldri fortalt om det til noen andre.

– Det er et stort omfang av voldtekt og seksuelle overgrep i Norge. Vi må begynne å snakke om hva som skiller den gode seksualiteten fra overgrepet, og da må vi ha en voldtektslovgivning som setter opp en tydelig norm, sier Kaatee.

Strider mot internasjonal menneskerett

I Norge er voldtekt forbudt etter straffelovens § 291. Definisjonen av voldtekt beror på om det er brukt vold eller truende atferd, eller om personen var bevisstløs eller på annen måte ikke kunne sette seg til motverge. Det er altså ikke relevant om vedkommende har samtykket til omgangen. 

– Det må være en bestemmelse i straffeloven som er tydelig på at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, og som videre kan definere hvilke omstendigheter som er skjerpende, mener Kaatee.

Hun påpeker at straffeloven per i dag ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Stortinget ratifiserte Europarådets Istanbulkonvensjon i 2017, og i konvensjonens artikkel 36 går det frem at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten frivillig samtykke.

– Vi syns det er uforståelig at dette ikke ble tatt på alvor da Stortinget ratifiserte konvensjonen fordi den er så entydig på disse prinsippene.

Allerede i 2012 fikk Norge kritikk fra FNs kvinnekomite for at straffelovens voldtektsbestemmelse ikke var i overenstemmelse med internasjonale menneskerettstandarder.

Ønsker offentlig samtale

Argumentene for en samtykkebasert voldtektslovgivning har blant annet vært at det blir vanskelig å følge opp i praksis, og at det kan føre til svekket rettssikkerhet for tiltalte. Patricia Kaatee mener erfaringene fra andre land ikke tilsier at dette stemmer.

– Det er viktig å være klar over at mange land har slik lovgivning. Storbritannia har hatt det siden 2003 og ingen vil påstå at tiltalte i voldtektssaker der ikke har god nok rettsikkerhet.

Vi må snakke om hva som skiller den gode seksualiteten fra overgrepet

Patricia Kaatee

I Europa har Belgia, Irland, Island, Kypros, Luxembourg, Storbritannia og Tyskland samtykkelov, og i mai i fjor ble det vedtatt i den svenske Riksdagen.

Kaatee mener en samtykkenorm kan bidra til å løfte den offentlige debatten om voldtekt. Hun erfarer at i land som har slik lovgivning får man en samtale om voldtekt som vektlegger samtykke.

– Hva er samtykke, hvordan kan du uttrykke et samtykke, i hvilke situasjoner er samtykke ikke mulig? Disse viktige samtalene får vi ikke i Norge, fordi bestemmelsen kun er basert på bruken av vold. Det taper vi på som samfunn.

Mener loven ikke er dekkende

Det svenske lovforslaget kom i kjølvannet av #metoo-kampanjen i 2017. Da fremmet også SV forslag for Stortinget om å inkludere mangel på oppriktig samtykke som del av straffelovens voldtektsdefinisjon. Forslaget ble nedstemt i Stortinget i april i fjor.


Likestillingspolitisk talsperson for SV, Freddy André Øvstegård sier SV ikke gir opp kampen for samtykkelov. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen / SV ​

Freddy André Øvstegård, likestillingspolitisk talsperson for SV, gir Amnesty støtte i deres oppfatning av problemet.

– Når én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet, er det en krise, et samfunnsproblem. Og da må vi benytte oss av alle virkemidler for å endre det.

Han mener at voldtektsbestemmelsen i dagens straffelov ikke er dekkende nok, og peker på at en tydeliggjøring av loven også kan ha pedagogiske fordeler.

– Samtykke, som vi mener er noe av det viktigste, er ikke hovedforutsetningen i straffeloven. Derfor må det bli mye tydeligere i loven at kun et ja er et ja, sex uten samtykke er voldtekt.

– Det har også noe å gjøre med hvordan vi snakker med ungdommen om hva som er lov og ikke lov, å si tydelig fra at man må ha samtykke, fortsetter han.

Gir ikke opp kampen

En kartlegging, foretatt av VG, viste at over 80 prosent av voldtektssaker ender med henleggelse, og mange av henleggelsene skyldes at man ikke kan bevise bruk av vold eller truende atferd.

Øvstegård ønsker ikke å spekulere i om en lovendring vil føre til færre henleggelser.

– Det er vanskelig å si, men jeg håper i alle fall at for eksempel såkalte festvoldtekter, som er en stor del av bildet, enklere kan straffeforfølges med en mer tydelig lov.

Ifølge Øvstegård er ikke SV klare til å gi opp kampen om å få samtykke inn i loven.

– Vi vil følge saken videre og kan også tenke oss å fremme selve forslaget på nytt, men per i dag har vi ikke konkrete planer om når det eventuelt skal skje.

Til uken møtes SVs justispolitiske talsperson Petter Eide, Patrica Kaatee og advokat Silje Christine Hellesen til panelsamtale om temaet.