Oligarker kan sparke journalister

– Dersom journalister skriver noe som oligarken ikke liker, kan journalisten miste både jobben og barnehageplassen til sine barn, forteller Natalia Kopsova.

Hun er en russisk journalist og forfatter bosatt i Norge.

Sammen med sin forfatterkollega og venn Roman Senchin, som bor i Russland, forsøker Kopsova å gi et bilde av Russland utenfor storbyene. I depressiviaen, mindre byer i Russland, er det økonomiske interesser som styrer journalistikken.

For de få

– Det er stor arbeidsledighet og mye alkoholisme på landsbygda i Russland. Men noen steder blir det bygd fasjonable luksuskontorer og flotte barnehager. Det ser nesten ut som oaser i en ørken, forteller Natalia Kopsova.

Årsaken er at en bedrift har etablert seg i byen. Med bedriftene kommer også bedre levekår, riktignok forbeholdt bedriftens ansatte.

– Bedriftseierne, oligarkene, gjør seg snart til eiere av de lokale mediene. Journalistene får dermed nyte godt av de godene andre ansatte i bedriften får: Gode barnehageplasser, fine kontorer og flotte hus i forhold til dem journalistene bodde i tidligere, sier Kopsova og fortsetter:

– Man må alltid huske at det finnes en bedriftseier, og vite hva han liker og ikke liker. Skriver journalistene noe galt, kan de miste godene for seg og sin familie.

Se intervju med Natalia Kopsova.

Gjorde narr

Roman Senchin jobber i en avis som heter Litterære Russland, og han forteller at de ofte publiserer saker som maktpersoner har uttrykt at de ikke liker. Likevel har redaksjonen aldri opplevd ubehagelige hendelser på grunn av det de har skrevet.

I etterkant av møtet med Kopsova får Journalen en e-post fra Senchin. Han forteller om en fersk hendelse fra avisen Kommersant:

– I denne avisen skrev de lite flatterende om politikeren Eduard Limonov og hans parti Det nasjonale bolsjevikpartiet. Dette falt ikke i god jord, og redaksjonen i Kommersant mottok trusler. Avisen lot seg derimot ikke kue. De fortsatte å skrive om Limonov og hans parti, men nå bare under navnene “sitronen” (Limonov ligner på engelske lemon, som betyr sitron) og “partiet, hvis navn ikke skal nevnes”.

Gode aviser

Til tross for dette regner ikke Kopsova og Senchin de russiske avisene for dårlige.

– Nei, nei, avisene er gode. Oligarkene vil tjene penger. Journalistene må lage god journalistikk, de må skrive veldig interessant og spennende om mange temaer. Men det finnes noen temaer man ikke får gjøre journalistisk. For eksempel må man ikke kritisere bedriftene som eier medieselskapet. Mediene er frie, men bare til et visst nivå, forklarer Kopsova.

Hvem eier hva?

En bakgrunnsrapport Journalen har fått fra Inna Sangadzhieva ved Den norske Helsingforskomité, viser hvordan eierforholdene er i russiske medier.

Den russiske TV-kanalen Channel One når ut til 95 av russerne. Den russiske stat eier 51 prosent av aksjene i TV-stasjonen, mens de resterende aksjeandelene er fordelt mellom forskjellige forretningsfolk i Moskva.

Ellers er det tre store eiere:

National Media Group, som består av Russia Bank, Surgutneftegas (olje- og gasselskap) og Severstal (stål- og gruveselskap), eier blant annet REN TV, Izvestia (avis) og The Fifth Channel (TV). I lederstolen for National Media Group sitter Alexander Sergeevich Ordzhonikidze som tidligere har vært direktør i oljeselskapet Norilskgazprom.

OAO Gazprom – Media Holding eies av Gazprombank. Dette mediehuset eier blant annet NTV, TNT (TV), Ekho Moskvy (radio) og Ru Tube (video på nett). Direktør Andrey I. Akimov er en tidligere KGB-agent som jobbet undercover i forskjellige russiske banker stasjonert i Sveits og Østerrike.

BGTRK, som ligger under det russiske departementet for økonomisk utvikling og handel. Mediekanalene Vesti (TV), nevnte Channel One og Radio Russia hører til under BGTRK.