Drapsdatabase skal legge press på myndighetene

Journalistorganisasjonene i Russland håper en nettbasert oversikt over drepte journalister skal få fart på etterforskningen.
Tirsdag, 15 mai, 2012 - 10:17

I Russland er det mordene på journalistene Anna Politkovskaya og Natalia Estemirova som er de mest kjente, men disse sakene er ikke unike. De ble drept henholdsvis i 2005 og 2009. I 2009 opprettet The Russian Union of Journalists, the Glasnost Defense Foundation, og the International Federation of Journalists sammen en database med oversikt over slike saker.

- Databasen vil fungere som en oversikt over russiske journalister som er blitt drept, som er mistet livet og som er forsvunnet siden 1993, sier sekretær i den russiske fagorganisasjonen, Nadezda Azhgikhina.

Azhgikhina håper at databasen vil åpne for åpen diskusjon om journalistikkens rolle i Russland. Hun sier at målet er at angrep på journalister skal begynne å få konsekvenser.

Les også: Russisk presse i jerngrep

Mistet mannen

Blant navnene i databasen finner vi Yuri Shchekochikhin, mannen til Nadezda Azhgikhina. Han jobbet i mange år som journalist, og skrev mye om organisert kriminalitet i Russland.

- Mannen min ble drept i 2003 under svært uklare omstendigheter, sier Azhgikhina.

Etterforskningen skal ha blitt åpnet fem ganger, men skal aldri ha gitt resultater. Vitner som skal ha sett liket av Shchekochikhin, har sagt at han hadde symptomer som minnet om Thallium-forgiftning, skriver St. Petersburg Times.

- Farene ved å skrive om mafiaen er en kjent sak i Russland, men praktisk talt alle journalister vil oppleve å bli truet, sier Azhgikina.

Hun sier til St. Petersburg Times at mannen hennes aldri lot seg skremme av truslene han fikk.

Blir etterforsket

Til tross for at flere av mordene og forsvinningene ligger uløst, mener myndighetene at etterforskningen blir gjennomført.

- Mord er en alvorlige forbrytelse, og etterforskes med høy prioritet. Dersom et drap skjer under politiske omstendigheter, blir prioriteten løftet ytterligere, sier presseattacheen ved den russiske ambassaden i Oslo, Vladimir Isupov.

Les også: Løsner ikke grepet om pressen

Et virtuelt museum

I dag inneholder databasen 330 navn. Med hvert navn følger en oversikt med personlige historier, informasjon om rettsaker og etterforskningsnotater.

- Russiske journalister kaller databasen for et virtuelt museum for sine avdøde kollegaer, sier Azhgikhina.

- Vi har i tillegg nylig opprettet en annen database som dokumenterer vold og trusler mot russiske journalister, sier Azhgikhina.

Denne typen database vil nå også bli tatt i bruk av blant annet UNESCO, tidligere Jugoslavia og Latin-Amerika. Azhgikhina sier slike tiltak er viktige i en nasjonal moderniseringsprosess.