Savner diskusjon om Oslofjorden i valget

 – Jeg har bare sett en artikkel om dette, og den var fra april, sier Tord Svee (26), styreleder i Oslostudentenes Idrettsklubb, Blindern Akademiske Undervannssælskab. 

– Selv om miljøet i Oslofjorden ikke er totalt ignorert, kunne det ha vært mer dekning, legger han til.

– Hvorfor det er slik, kan jeg ikke si så mye om, forteller Svee. Likevel ser han at problemet strekker seg over flere kommuner og at ansvarsavklaring ikke er enkelt. 

I en sending fra distriktsnyhetene i NRK Vestfold og Telemark, ble situasjonen i Oslofjorden diskutert. I hovedstaden derimot, har debatten om fjorden vært nedprioritert.

– Grunnen til at politikere skygger banen, er at problemet er komplisert, men det burde ha vært diskutert mer, sier Tore Wiig (65), 17. kandidat i Oslo Fremskrittsparti (FrP). 

Sammensatt problem

I en artikkel fra Naturvernforbundet forteller forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Mads Walday, om årsaker til utviklinga i Oslofjorden. Han opplyser at kombinasjonen av kloakkutslipp, overfiske og avrenning fra jordbruket har vært veldig skadelig for fjorden. Jordpartikler og næringssalter fra økt kunstgjødselbruk har rent ut i sjøen. Samtidig er industrielt fiske skalert opp og flere arter har forsvunnet på grunn av det. Den solide torske- og blåskjellbestanden som tidligere var i hele Oslofjorden har blitt svekket.

 – Jeg har aldri sett torsk i fjorden, og det burde være bekymringsverdig, forteller Svee.

I mange år har Svee dykket rundt i Norge på steder som Ålesund, Mandal og Saltstraumen i Bodø. Han har observert reduksjon i mengden og variasjonen av liv i Oslofjorden. 

– Det er fortsatt liv i her, men ikke så voldsomt mye. Om man er heldig, ser man fiskestimer, sier han.

Svee har i tillegg erfart at sikten i Oslofjorden er mye dårligere enn i resten av landet.

– Selv på en nydelig sommerdag kan det være vanskelig å se, sier han. Partiklene fra kunstgjødselen danner et lag i vannoverflaten som lyset ikke trenger igjennom.

Mangelen på sollys hindrer gode vekstforhold til sjøplanter. Svee har ikke sett tareskog i sine mange dykk i Oslofjorden.  

– Det finnes ikke store fine blader man kan legge seg på og se fisk fra, legger han til.

Ikke uten håp

Tore Wiig fra Oslo FrP mener at Oslofjorden er på bedringens vei, men utviklinga går for sakte. 

– Rensinga må prioriteres, sier Wiig. Ifølge han trengs det blant annet nye tømmestasjoner for fritidsbåter langs kysten.

Seniorforsker Walday i NIVA sier til Naturvernombudet at det trengs en helhetlig plan for Oslofjorden. Endringen i fjorden har vært formidabel, i følge eksperten. Likevel uttrykker han håp om at man kan snu utviklinga.