Revolusjonen sikret ikke pressefrihet i Tunisia

14. januar i år måtte den tunisiske presidenten Zine El Abidine Ben Ali flykte etter det som ble kalt jasminrevolusjonen. Da hadde han styrt landet i 23 år, og pressen var underlagt streng sensur.

Les mer om hvordan tilstanden i pressen var under Ben Ali i saken “Styrte pressen med jernhånd”.

Overgangsperioden fram mot valg av en demokratisk regjering har ikke forløpt rolig. I stedet har Tunisia vært preget av stadige utskiftninger i overgangsregjeringen, korrupsjon, og mistanker om at medlemmer av det nå forbudte partiet til ekspresident Ben Ali fortsatt har sentrale roller i landet.

Spesielt reagerte mange på at Mohamed Ghannouchi fortsatte som statsminister i den første overgangsregjeringen. Ghannouchi var en framtredende skikkelse i Ben Alis parti, og var landets statsminister fra 2009. Misnøyen mot ham førte til at han måtte trekke seg 27. februar.

Fra torsdag 5. mai og i flere dager ble det organisert store demonstrasjoner i hovedstaden Tunis. Demonstrantene markerte sin støtte til den tidligere innenriksministeren i overgangsregjeringen, Farhat Rajhi.

Rajhi hevder at han ble presset ut av regjeringen, og ifølge Al Jazeera frykter han et militærkupp, skulle det moderate islamistpartiet Ennahda vinne det planlagte valget i juli. Da skal det velges et råd som skal skrive ny grunnlov. Dette rådet kan også utnevne en ny regjering, eller velge å beholde den eksisterende overgangsregjeringen til et presdent- eller parlamentsvalg blir avholdt.

Ny sensur og utsatt valg

Al Jazeera forteller også at demonstrantene ble møtt av vold fra politiet, og flere journalister ble banket opp og fikk utstyret sitt konfiskert. Det som skulle bli et demokratisk Tunisia, hvor ytrings- og pressefrihet skulle være grunnmuren, står nå i fare for aldri å forlate tegnebrettet. 

Demonstrasjonene ble fulgt av plyndringer og uro, og regjeringen så seg nødt til å innføre portforbud i Tunis og forstadene lørdag 7. mai. Samme kveld skal det tunisiske internettbyrået, som ble ansett som et sensurorgan under Ben Ali, ha blitt gjenopprettet, sier Al Jazeera.

Den nåværende statsministeren Beji Caid Sebsi gikk dagen etter ut og sa at det planlagte valget kunne bli utsatt hvis reformkomitéen får tekniske problemer med avviklingen, melder Aftenposten. Landet har ennå ikke fått på plass et uavhengig valgorgan til å gjennomføre valget.

Det kan du lese mer om uroen i landet i saken “Revolusjonen ennå ikke over”.

Sosiale medier sentrale

Både under president Ben Alis diktatur, under revolusjonen, og nå som urolighetene fortsetter i Tunisia, er sosiale medier viktige som nyhetsformidlere.

En av de viktigste bloggene har vært og er “A Tunisian Girl”, som er skrevet av den 27 år gamle Lina Ben Mhenni. Hun mener pressefrihet er veldig viktig for å få et demokrati i Tunisia, og at sosiale medier spiller en viktig rolle for å spre sannheten all den tid pressen stadig ikke får lov til å publisere hva den vil.

Møt Lina Ben Mhenni i saken “Blogger for frihet” og les om hennes deltakelse på Oslo Freedom Forum i saken “Takket martyrene”.

 Lina Ben Mhenni mener at pressen er viktig for demokratiet. Foto: Hildegunn Fallang

Jasminrevolusjonen

I desember 2010 hadde folk begynt å få nok av diktaturet til ekspresident Zine El Abidine Ben Ali. De begynte å demonstrere mot det strenge regimet, og misnøyen toppet seg etter at Mohammed Bouazizi tente på seg selv i protest mot politiet. Det skjedde i byen Sidi Bouzid den 17. januar, og markerte starten på det som har fått navnet jasminrevolusjonen.

En overgangsregjering ble innsatt. Den lovet at ytringsfrihet og pressefrihet skulle være de nye standardene i et nytt demokratisk Tunisia, og optimismen var stor.

Redaktøren i den tunisiske avisen Assabah, Nourreddine Achour, forteller til BBC at de nå kan skrive saker om hva de politiske partiene i landet gjør og tenker,  uten å bekymre seg for å bli sensurert. De vil aldri gå tilbake til hvordan det var før, forteller han. Det sa han 27. april, men mye tyder på at pressens situasjon ikke er så rosenrød som Achour framstiller den.

Les mer om dette i “Kan ta år å endre lov om pressefrihet”.

Én drept journalist i 2011

Vold mot journalister har vært et problem under styret til Ben Ali, men Committee to Protect Journalists melder at ingen journalister har mistet livet i landet siden 1992. Etter jasminrevolusjonen ble også alle fengslede journalister sluppet fri.

Likevel ble én journalist drept under selve revolusjonen. Den franske fotojournalisten Lucas Mebrouk Dolega mistet livet av skadene han pådro seg da han fikk en tåregassgranat i hodet mens han dekket en voldsom demonstrasjon i Tunis 17. januar i år. Det skal ha vært det tunisisk militæret som avfyrte granaten.

Tunisias utfordringer

Tunisia står overfor mange utfordringer. Misnøye med overgangsregjeringen i landet har skapt uro, og hvis det planlagte nasjonalforsamlingsvalget utsettes kan veien til demokrati bli lenger enn tidligere antatt.

Blogger Lina Ben Mhenni peker på at det stadig er de samme menneskene som jobber i pressen i dag, som utelukkende skrev positive ting om ekspresident Ben Ali da han styrte. Leder av den tunisiske journalistforeningen, Neji Bghouri, sier i telefonintervju at en ny journalistikk vil kreve utdanning og kursing av journalistene.

Du kan lese mer om pressens situasjon i Tunisia i dag i saken “Kan ta år å endre lov om pressefrihet”.

Offisielt navn: Al-Jumhuriyah al-Tunisiyah

Norsk navn: Tunisia

Styringsform: Rebublikk

Folketall: 10 600 000

Fengslede journalister hittil i år: 0

Fengslede journalister i 2010: 0

Drepte journalister hittil i år: 1

Drepte journalister i 2010: 0