Driver journalistikk i eksil

Tyrkia er et av landene som arresterer flest journalister i verden, melder Komiteen for beskyttelsen av journalister (CPJ). Det har ført til at mange journalister skriver om Tyrkia fra eksil. Ifølge Bozkurt, ble det på en dag arrestert 42 journalister i 2016.

Flyktet til Sverige

– Da myndighetene begynte å arrestere så mange journalister etter kuppet, innså jeg at Tyrkia ikke lenger var trygt for meg. Jeg var sikker jeg kom til å være på neste liste. Det stemte, for dagen etter at jeg dro til Sverige, raidet politiet kontoret mitt i Ankara, forteller journalisten Abdullah Bozkurt til Journalen. 

319 tyrkiske journalister ble arrestert etter kuppet, ifølge Turkey Purge. Nå er 37 journalister i fengsel, melder Committee to Protect Journalists (CPJ). Fagforbundet til Tyrkiske Journalister (TGS) opererer med et høyre tall på 43 journalister per 15 april 2021. Det er med andre ord ingen sikre tall.

Flere av de tyrkiske journalistene i eksil opplever at Tyrkia ber om å få dem ulevert og hevder at de har begått kriminelle handlinger. 

Det er 167 tyrkiske journalister etterlyst eller i eksil, ifølge Stockholmsenter for frihet. Senteret skriver også at 94 journalister venter på rettsak. Tyrkia har tidligere benektet at de arresterer journalister, men et lekket dokument viser at de har fengslet 68 journalister i Istanbul alene, skriver Nordic Monitor.

– Når du kjemper mot PKK-media som sprer terrorpropaganda og medier, som var involvert i kuppforsøket, måtte vi som stat arrestere dem. Dessverre lever disse journalistene, som sprer terror-propaganda, fritt i europeiske land, sier Ibrahim Kalin, talsmann for det tyrkiske presidentskapet, i et intervju med Tim Sebastian.

Tyrkiske etterretningstjenester (MIT) har kidnappet flere journalister verden rundt, melder CorrectTIV, som er et internasjonalt journalistikkprosjekt. Justisdepartementet i Tyrkia har utstedt arrestordre på 807 personer, som blant annet er bosatt i USA, Tyskland, Belgia og Hellas.

Fryktet å bli arrestert 

Abdullah Bozkurt var nyhetssjef i Today’s Zaman, som var den mest solgte engelskspråkklige avisen før den ble stengt etter kuppforsøket. Nå driver han Nordic Monitor sammen med Levent Kenez fra Stochholm. Nordic Monitor er en nettavis som jobber med undersøkende journalistikk om Tyrkia. Bozkurt flyktet til Sverige i 2016, og trodde oppholdet skulle være midlertidig.

Tyrkia har i mange år arrestert journalister. Journalister som skrev om Tyrkias forbindelser til jihadist-grupper, blant annet i Syria, opplevde å bli arrestert, sier Bozkurt til Journalen.

Flere av de som skrev om korrupsjonsskandalen i 2013 ble arrestert. Skandalen handlet blant annet om at mennesker i Erdogans sirkel hadde omgått FNs sanksjoner mot Iran, og ved å bruke de tyrkiske statsbankene til økonomisk vinning. Samme år var det store demonstrasjoner i Geziparken ved Taksim-plassen i Istanbul, og myndighetene slo hardt tilbake.

– Etter 2016 var det et skred av arrestasjoner av mediefolk og journalister, men også av de som skrev kritisk på sosiale medier. Vi har alltid hatt problemer med pressefrihet og ytringsfrihet i Tyrkia, sier Bozkurt, og legger til at alt ble enda verre etter kuppforsøket i 2016.

Han karakteriserer arrestasjonene som målrettet og tilsiktet. Ifølge ham er temaer som  terrorisme, etterretningsvirksomhet og korrupsjon spesielt sensitive.

Ble skjult av dansk politi

Hasan Cucuk bor i Danmark. Han får beskyttelse av danske myndigheter, ettersom det er fare for hans liv.

–  Selv om jeg bodde i utlandet i mange år, utstedte tyrkiske myndigheter rett etter kuppforsøket, arrestordre på meg og 37 andre journalister. Det er utallige straffesaker mot meg i Tyrkia, sier Cucuk til Journalen.

Cucuk har jobbet som journalist i Danmark siden han var 20 år. Etter 17. oktober 2016 har han skrevet for Tr724, en nettavis som ble stiftet av journalister fra avisene Zaman og Bugun. Zaman var den største avisen i Tyrkia før den ble blokkert av myndighetene i mars 2016. 

Cucuk har etter kuppforsøket fått flere drapstrusler. Dette førte til at dansk politi i 2017 kontaktet han, og fraktet familien til skjul der de ble i to uker. Politiet opplyste at informasjonen kom fra danske etterretningstjenester, og de har holdt flere i avhør for å opplyse saken videre.  

– Jeg prøver alltid å være forsiktig når jeg ute, for eksempel på butikken titter jeg ofte over skuldrene. Jeg har ikke vært i tyrkiske moskeer på fem år, og jeg drar heller ikke i brylluper, sier Cucuk.    

Ble angrepet på åpen gate 

Bozkurt har også fått flere trusler, og i september i 2020 ble han angrepet av tre ukjente menn i Stockholm.   

– Saken er fortsatt under etterforskning. Derfor kan jeg ikke si noe 100 prosent sikkert, men jeg tror det har noe med det jeg skriver å gjøre. Jeg ser ingen annen grunn til at de tre ukjente mennene som ventet utenfor leiligheten min, angrep meg.  

Bozkurt mener at de som angrep ham ville sende en tydelig beskjed om at han og andre journalister i eksil aldri vil være trygge. Han tror de ville skrmme ham fra å skrive.  

– Hvis jeg hadde stoppet, så hadde de gått til neste journalist. Jeg må holde linjen.  

Også Can Dundar lever under konstante trusler.

– Du må være realistisk, du er ikke trygg noen steder i verden, sier Can Dundar til Kisa Dalga. Han er en velkjent redaktør som bor i eksil i Tyskland. Han ble dømt til 27 år fengsel for spionasje etter at han har skrevet en sak om ulovlig våpeneksport til Syria under krigen.  

– Det finnes alltid en åpen dør   

Nettavisen Tr724 er forbudt i Tyrkia, og journalistene i avisen sine Twitter-kontoer ble sperret av  tyrkiske rett. Derfor er journalistene nødt til å bruke VPN-applikasjoner, som gir tilgang til nyhetssider, sosiale medier og lignende, som ellers ville vært sperret for dem.  

Til tross for blokkerte nettsider, så er 70 prosent av avisens leserne fra Tyrkia, opplyser Cucuk.

– Nå går aktivistrollen og journalistrollen side om side. Jeg har ikke vært så aktiv i sosiale medier før. Jeg måtte jo engasjere meg for å fortelle om grusomheten i Tyrkia. Det er utrolig trist, og det er uskyldige som er utsatt, sier han.   

Bozkurt sier at det noen ganger er vanskelig å få tak i kilder i Tyrkia, samtidig opplever han også at hans status som journalist i eksil gir ham eksklusive muligheter.  

– Noen utenlandske medier gir meg også historier og tips, for de er bekymret for journalistene sine fordi mulighetene for å bli deportert, fratatt sin akkreditering eller arrestert er der. 

Vil nå tyrkere fra Danmark  

Før kuppet skrev Hasan Cucuk i Bahar, den første tyrkiske avisen i Danmark, og Zaman Skandinavia. Begge to ble stengt etter kuppet, fordi annonsørene og kundene var redde.  

–  Noen av annonsørene ringte meg og sa at de vet at vi ikke hadde noe med kuppforsøket å gjøre, men beklaget at de ikke kan ha annonser hos oss lenger, sier Cucuk.   

Nå prøver han å nå den tyrkiske befolkningen i Danmark med en nettavis. 

–  Den er veldig populær, men folk vet ikke at det er meg som skriver sakene i avisen. Det er sikkert noen som gjetter, men sakene står ikke med navnet mitt, sier han.   

De to journalistene er enige i at det er vanskelig og komplisert å skrive om Tyrkia fra eksil. Bozkurt har stor forståelse for at mange slutter:

– Jeg har lest at 13 prosent av journalister i eksil slutter som journalister. Jeg tror at økonomiske utfordringer er en av hovedgrunnene til at de bytter profesjon. Jeg bestemte meg for at jeg ikke vil være en del av den statistikken, jeg skal fortsette å skrive, sier han.