Slutt på sensuren i Tyskland

I Tyskland er det forbudt med hakekors og nazistiske ytringer. Etter jødeforfølgelsene og -deportasjonene under andre verdenskrig er deti tysk presse i dag en felles forståelse om at Israel-saker skal behandles med omhu. For tyskerne er det også viktig å bevare det gode forholdet til USA.

Tyskland har likevel stor grad av pressefrihet, fundert i den tyske grunnlovens artikkel 5. Loven sier at både pressefrihet og ytringsfrihet er garantert i Tyskland, og at sensur er forbudt.

Se en introduksjon til tyske medier her.

400 aviser og tv-kanaler

Med sine rundt 400 aviser og nesten like mange tv-kanaler, er Tyskland et land med et stort medietilbud.

Les mer om dagens tyske avismarked her

Tyske journalister mener likevel at det alltid er rom for mer.

– Vi har full pressefrihet, muligens med unntak av noen små detaljer. Det går allikevel ikke direkte på pressefrihet, men mer på vårt politiske ståsted, forteller Frank Lozensky i Berlin-avisen B.Z., en avis som åpent støtter Israel.

– Hvis man ikke er komfortabel med det som journalist, bør man heller ikke jobbe her, sier Lozensky.

Markedsførende redaktør i B.Z. Frank Lozensky. (Foto: Kristin Engløkken)

Nummer 16 i Europa

I pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grensers indeks fra 2010 ligger Tyskland på 17. plass i verden når det gjelder grad av pressefrihet. Tyskland ligger like foran andre stormakter som Australia, Storbritannia og USA, men må se seg slått av 15 andre europeiske land og Japan.

Les Reportere uten grensers rapport om pressefriheten i Tyskland fra 2010.

Overvåking av journalister

Tyskland har ikke hatt tilfeller av fengslede eller drepte journalister de siste årene. Ifølge Reportere uten grenser er hovedgrunnen til at Tyskland er helt nede på 16. plass i Europa, at det har vært flere tilfeller der myndighetene har overvåket redaksjoner de senere årene.

I tysk presse er det lov å verne sine kilder fra politi og rettsvesen, noe som har ført til at myndighetene ransaker og overvåker redaksjoner. Den tyske allmennkringkasteren ZDF har blitt ransaket 69 ganger i perioden 1987 til 1998, ifølge en oversikt fra det tyske journalistforbundet.

På slutten av 1990-tallet skal blant annet storavisen Der Spiegel ha blitt spionert på av den tyske etterretningstjenesten BND. En ansatt i BND skal ha lekket konfidensiell informasjon til pressen, og målet var å finne ut hvem som sto bak. Overvåkingen ble først gjort kjent flere år senere.

Også private aktører har drevet overvåking av journalister på grunn av informasjonslekkasjer. I 2008 skal det tidligere statlige tyske teleselskapet Telekom ha telefonavlyttet og videoovervåket IT-journalister i flere tyske redaksjoner.

Preget av propaganda

Dette er imidlertid ingenting mot bruddene på pressefrihet som skjedde tidligere i tysk historie. I Tyskland har journalistikken i stor grad vært preget av politisk propaganda og mangel på tilsvarsrett, skal vi tro historier fra journalister som selv har jobbet under den kalde krigen. Nå er ting forandret.

– Der hvor det tidligere satt et partimedlem og kontrollerte alt som ble skrevet, er det nå en uavhengig sjefredaktør. Dessuten får de fleste, uansett politisk syn, lov til å jobbe i de forskjellige presseorganene, sier medieviter Steffen Damm fra Det frie universitetet i Berlin.

Øst og vest i tospann

Den kjente Springer-pressen, ledet an av høyremann Axel Springer, sto under den kalde krigen på den ene siden, med sine aviser Bild og B.Z., mens DDRs sosialistiske propagandaaviser som Neues Deutschland sto på den andre. Det ble gjort sensur på alt stoff på begge sider, og tilsvarsretten ble ikke brukt.

Dette preget folkets syn på pressen, og det var tidligere liten eller ingen tillit til at det én avis skrev, stemte.

Les mer om Springer-pressen og tysk pressehistorie her

Springer-pressen gir ut mange av de største tyske avisene. (Foto: Kristin Engløkken)

Nå har situasjonen endret seg drastisk. I dag jobber folk fra både DDR og Vest-Berlin om hverandre i de ulike redaksjonene, også i Springer-pressen. Dette skaper, ifølge journalistene, et godt og blandet miljø.

–  Det var selvfølgelig ingen pressefrihet i DDR, men stort sett visste vi selv godt hvor grensa gikk, sier Florentine Anders, som har jobbet både i DDR og i Springer-pressen.

FORSTYRRER: DDRs “Störsender” ødela den vest-tyske radiokanalen RIAS’ signaler i øst. (Foto: Ellen Emmerentze Jervell)

• Land: Tyskland

• Styringsform: Republikk

• Folketall: 81,8 millioner

• Fengslede journalister hittil i år: 0

• Fengslede journalister i 2010: 0

• Drepte journalister hittil i år: 0

• Drepte journalister i 2010: 0