Nasjonalistisk regjering ønsker full kontroll

Ungarn hadde sitt 1905 i 1990. Sovjetunionen gikk i oppløsning og for første gang var Ungarn et selvstendig demokrati. Historien om Ungarn er ikke historie, den skjer nå.

Siden valget i 2010 har det høyrekonservative partiet Fidesz sittet med to tredels flertall i det ungarske parlamentet. Dette betyr at de kan gjøre endringer i loven uten å måtte tenke på motstand fra opposisjonen.

Regner ikke med kommunisttiden

I 2011 innførte Fidesz en ny og omstridt medielov, som kritikerne mener går utover pressefriheten i landet.

Et nyopprettet medieråd skal kontrollere de ungarske mediene og ilegge bøter dersom de mener det er nødvendig. Rådet består av medlemmer valgt av parlamentet, men i praksis vil det si Fidesz på grunn av partiets to tredels flertall.

Les også: Dette er Ungarns nye medielov.

En av de som kritiserer regjeringens nye lover er Hegyi Szabolcs. Han jobber i menneskerettighetsorganisasjonen HCLU og som førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Miskolc. Han mener også at selv om Fidesz på papiret er konservative, er de i praksis regressive og paternalistiske.

- Min mening er at dagens regjering har stoppet utviklinga og prøver å gå tilbake. Mange ting denne regjeringen har gjort minner om grep kommunistene gjorde for å få kontroll over folket, sier Szabolcs. Han mener at blant annet den nye medieloven, som trådte i kraft første januar 2011, er udemokratisk og sikrer makt til Fidesz.

– I forordet til de nye lovene innført av Fidesz, trekker de fram mellomkrigstida og perioden under andre verdenskrig som viktige epoker i Ungarns historie. Det er historien Fidesz bygger de nye lovene på, sier Szabolcs.

Regjeringen regner derimot ikke kommunistperioden 1945 til 1990 som en del av Ungarns konstitusjonelle historie. Szabolcs synes det er hårreisende.

– Det er bare tullprat. Kommunistperioden er selvsagt også en del av Ungarns konstitusjonelle historie. Ja, det var et diktatur, men fra 70- og 80-tallet var det et mykt diktatur, sier Szabolcs.

Szabolcs sier at mellomkrigstida ikke var en demokratisk og pluralistisk periode. Blant annet så var antisemittisme en del av den offisielle politikken, sier han.

La oss ta et blikk tilbake på Ungarns historie.

Ungarn, et land i krig

Europaekspert Jahn Otto Johansen beskriver Ungarns historie som  tusen års kamp for overlevelse. Og det har vært en kontinuerlig kamp.

Ungarn ble samlet til ett kongerike i år 1000, og besto da av stammer bosatt i området som i dag er Ungarn, samt store deler som i dag er deler av nabolandene.

I 1241 ble landet invadert og delvis rasert av mongolere. I 1456 invaderte Ungarn det som i dag er Beograd i nabolandet Serbia, og de holdt fortet inntil ottomanerne tok Beograd og store deler av Ungarn i 1526.

Fra 1699 var Ungarn underlagt det østerrikske keiserdømmet, som igjen var en del av Habsburgmonarkiet.

I 1848, et år med mange revolusjoner i Europa, brøt det også ut revolusjon i Ungarn. De ønsket selvstendighet fra det østerrikske keiserdømmet. Revolusjonskrigen varte i ett og et halvt år, inntil den russiske tsar Nicholas I kom Østerrike til hjelp med mer enn 300.000 soldater.

Den 15. mars hvert år feirer ungarere utbruddet av 1848-revolusjonen, for å minnes sine frihetskjempende forfedre.

I 1867, etter en tid med mange indre og ytre problemer for Østerrike, inngikk keiserdømmet Østerrike og kongedømmet Ungarn et kompromiss og dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble dannet.

Det østerrisk-ungarske dobbeltmonarkiet i 1906. Etter første verdenskrig mistet Ungarn sytti prosent av landområdene. Foto: Maps ETC University of South Florida

I 1914 blir Ungarn motvillig trukket inn i det som skulle bli første verdenskrig, sammen med sine allierte i sentralmaktene. Etter krigen i 1918 fulgte en urolig tid. Ungarn var blant annet en periode i 1919 under kommunistisk styre.

Fra slutten av første verdenskrig var Østerrike-Ungarn i oppløsning, og i 1920 ble Ungarn igjen erklært et kongedømme. Nye grenser ble trukket opp og nedtegnet i Trianon-traktaten, hvor Ungarn som den tapende parten mistet over sytti prosent av landområdene sine til nabolandene.

I dag bor det 10 millioner mennesker i Ungarn, hvorav 92 prosent er etniske ungarere. Ifølge CIA World Factbook er 51 prosent av ungarerne romersk-katolske, og det bor mer enn to millioner ungarere i landområdene Ungarn mistet til nabolandene i 1920.

Splittet opposisjon

Tilbake til 2000-tallet. I 2006 innrømmet sosialistene, som da satt med makta, at de jugde til folket under valgkampen. Det førte til demonstrasjoner der opp mot 40.000 mennesker samlet seg i hovedstaden Budapests gater og forlangte regjeringens avgang.

Men da den daværende statsminister Ferenc Gyurcsány nektet å gå av, mistet folket all tillit til sosialistene. Det gjorde det mulig for Fidesz å komme til makta med to tredels flertall i parlamentet, forteller Szabolcs.

Sosialistene er i stor grad de samme gamle mennene som kalte seg kommunister for drøyt tyve år siden. Øst-Tyskland tok en grundig oppvask med kommunismen i 1990, der tidligere dømte regimemotstandere fikk lese navnet på den som hadde angitt dem. Et slikt oppgjør tok aldri Ungarn.

De gamle ungarske kommunistene relanserte seg som sosialister, og har sittet i regjeringsposisjoner også etter 1990. Ungarn er et ungt selvstendig demokrati styrt av gamle menn og kvinner.

Revolusjonen i 1956

Som alliert av Tyskland under den annen verdenskrigen, erklærte Ungarn Sovjetunionen krig i 1941. Da krigen tok slutt i 1945, marsjerte russerne inn i Budapest og tok kontroll over Ungarn.

Deb 23. oktober 1956 gjorde ungarerne opprør. Det hele begynte som en studentdemonstrasjon, men utpå dagen den 23. oktober var til slutt mer enn 200.000 demonstranter samlet i Budapest, med krav om regjeringens avgang.

Den 23. oktober 1956 ødela demonstranter i Budapest monumentet som ble oppført da Stalins fylt 70 år i 1949. Stalin døde i 1953. Foto: Bard College

Regjeringen nektet å etterkomme kravene fra demonstrantene. Ett av opprørernes krav var at en nyoppført statue av Josef Stalin skulle fjernes. Da regjeringen satte seg på bakbeina bestemte noen demonstranter seg for å ta saken i egne hender, og skar den åtte meter høye bronsestatuen over ved føttene.

Dagen etter, den 24. oktober, kom Sovjet regjeringen til unnsetning med store militærstyrker. Borgerkrigen var et faktum.

Den 10. november 1956, snaue tre uker etter at revolusjonen startet, overga de siste revolusjonære styrkene seg.

Over 2500 ungarere og mer enn 700 sovjetiske soldater ble drept i løpet av revolusjonsukene. Flere tusen var såret og mer enn 200.000 ble drevet på flukt.

Revolusjonen endte med at Sovjetunionen knuste alt opprør med overveldende militærmakt, og en ny Sovjet-vennlig kommunistregjering ble innsatt. I dag er den 23. oktober nasjonal festdag i Ungarn.

Som en mafia

- Det var ingen revolusjon i Ungarn i 1989, men vi hadde et fritt valg i 1990 og i løpet av tida som fulgte gjennomførte vi mange reformer og framskritt mot et reelt demokratisk samfunn, sier Szabolcs.

Fortsatt publiserer mediene avsløringer om ekskommunister og embetsmenn som hadde tilknytning til det hemmelige ungarske politiet, Stasi eller KGB.

Paul Lendvai, som rømte fra Ungarn i 1956 og som i dag regnes som en av Europas fremste ungarneksperter, sier at de ungarske sosialistene, de tidligere kommunistene, er som en mafia som fortsatt holder sammen.

Szabolcs hevdet at statsminister Victor Orbáns grunnlovsendringer fra 2010 har ført Ungarn flere steg tilbake i tid. Orbán satt også med regjeringsmakta fra 1998 til 2002, men hadde da ikke absolutt flertall, slik han og partiet Fidesz har nå.

Ungarn ble medlem av NATO i 1999 og EU i 2004.  Landet har de siste 20-30 årene gradvis vært på vei vestover inn i Europa. Jahn Otto Johansens bok Hjem til Europa? kom ut i 2004. Der siterer Johansen Paul Lendvai:

“På den ene side angrep Orbán opposisjonen for å være kommunister, mens han på den annen side anklaget dem for å være storkapitalens håndlangere. Men den aller største feil han begikk var å ville styre pressen”.

Det var i 1998. Nå, i 2012, har Orbán sikret seg faktisk kontroll over pressen.

Problemfylt EU-medlemskap

Ungarn sliter med høy arbeidsledighet, elleve prosent i 2011, inflasjon, internasjonal gjeld og statlig budsjettunderskudd. Hegyi Szabolcs i HCLU er redd de økonomiske og sosiale problemene i Ungarn overskygger Orbáns grep om de ungarske mediene.

- Jeg er redd EU-kommisjonen ikke vil åpne enda en front mot den ungarske regjeringen ved å ta skikkelig tak i problemene med pressefriheten her i landet, sier Szabolcs.

I 2014 er det nytt parlamentsvalg, og det gjenstår å se om Victor Orbán og Fidesz fortsatt blir sittende med makta.

Kilder: “Hjem til Europa?” (Jahn Otto Johansen, 2004), CIA - The World Factbook, OECD, SNL.no, Wikipedia, BBC.