Stor uenighet om pressefriheten i Ungarn

Journalister og regjeringen krangler om virkningene den nye medieloven.
Onsdag, 9 mai, 2012 - 17:53

Medieloven som trådte i kraft i Ungarn 1. januar 2011 skaper splid blant landets presse og makthavere. Mens journalistene i landet danner protestgrupper og demonstrerer på direkten, mener regjering, eksperter og ambassadører at den nye loven er med på å skape orden og balanse i mediene.

 

TV-journalisten Balazs Nagy-Navarro og radiojournalisten Attila Mong mener at medieloven er med på å innskrenke pressens muligheter til å utøve sitt samfunnsmandat.

- Noe som viser hvor alvorlig situasjonen er, er at 60-70 prosent av Ungarns innbyggere ikke engang vet at det foregår protester mot den nye medieloven, sier Nagy-Navarro til Journalen.

Protesterer mot undertrykking

Siden slutten av desember har Balazs Nagy-Navarro vært uten jobb i den ungarske nasjonale tv-kanalen Magyar Televízió.

Som en protest mot det han mener er undertrykking av pressen og innskrenking av ytringsfriheten, grunnla han protestgruppen “Clean Hans of a Democratic Hungary”. Gruppen har som mål å sette lys på det de mener er en urimelig streng kontroll av landets medier.

Les mer om Nagy-Navarros protest her.

Samtidig mener radiojournalist Attila Mong at fordi de mest kontroversielle klausulene i loven ikke er blitt brukt mot journalister, eksisterer fortsatt pressefriheten i landet.

Les mer om Attila Mong og hans ett minutts stillhet på radio her.

Den ungarske journalisten Balazs Nagy-Navarro (t.v.) sammen med en kollega under sultestreiken i desember 2011. Foto: Privat

Medieråd vokter over Ungarn

Den offisielle rettferdiggjøringen av den nye medieloven er ifølge Hegyi Szabolcs, førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Miskolc, at man skal “redde den offentlige moralen”, “sikre barns beste”, “støtte oppunder menneskeverdet” og “sikre minoriteters rettigheter”.

Det er opprettet et nasjonalt medieråd som skal overvåke mediene. Medierådet har rett til å foreslå at journalister og medieaktører får bøter om de opptrer på feil måte. Den endelige avgjørelsen tar domstolene.

Myndigheten til å bøtelegge kritiseres fra flere hold, både fordi det blir sagt at medierådet krever uforholdsmessige store summer utbetalt, men også fordi det gir medieorganisasjonene større grunn til å opptre på den såkalte sikre siden for å ikke risikere å gå konkurs.

Se slideshowet og få innføring i Ungarn her

Ungarns ambassadør støtter loven

Ungarns ambassadør til Norge, Géza Jeszenszky, beskriver den omstridte medieloven i Ungarn som nødvendig for å hindre løgnerhistorier.

Les hva ambassadøren mener her.

Han ble selv offer for en avis som spredte rykter om at han var dobbeltagent i 1992, og mener at pressen rundt omkring i verden er med på å spre usanne historier om makthavere.

Jeszenszky presiserer at en av hovedhensiktene med den nye medieloven er at mediebildet skal være balansert som helhet, og at det derfor ikke kan være tvil om at det fortsatt er ytringsfrihet i Ungarn.

Ungarn-ekspert Eva Sarfi mener Ungarns medier trenger en viss regulering, men at det med medieloven kanskje har gått for langt.

Les mer om hva Eva Sarfi sier her.

Ungarn-ambassadørUngarns ambassadør Géza Jeszenszky støtter den nye medieloven og mener at den er med på å skape balanse i det totale mediebildet i Ungarn. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Land: Ungarn

Styringsform: Republikk

Folketall: 9 880 050 (2010)

Fengslede journalister hittil i år: 0

Fengslede journalister i 2011: 0

Drepte journalister hittil i år: 0

Drepte journalister i 2011: 0

Kilder: cpj.org, snl.no.