Katastrofen kan gi spillerom

– Fordi omfanget av denne katastrofen er såpass enormt, ser jeg ikke bort ifra at det vil kunne oppstå et spillerom for positiv endring i etterdønningene av den, sier førsteamenuensis Christian Krohn-Hansen ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

– Selv om det vil være naivt å tro på store endringer, vil kanskje forholdet mellom haitiere og dominikanere kunne forbedres noe, fortsetter han.

Historiske stridigheter 

Som antropolog har Krohn-Hansen utført langvarige feltarbeid på den dominikanske siden av Hispaniola, den karibiske øya som siden 1844 har vært splittet på midten mellom to konfliktherjede stater: Haiti og Den dominikanske republikk.

Selvstendighetskrig endte imidlertid ikke stridigheter hverken mellom de to statene eller mellom borgerne. Haitiere var, og fortsatte å være, franskspråklige karibianere av afrikansk avstamning. Dominikanere var, og fortsatte å være, hispaniske karibianere av latinsk avstamning. I det minste var det dette myndighetene i den dominikanske hovedstaden Santo Domingo forsøkte å få folk til å tenke.

I 1937 kulminerte stridighetene gjennom den såkalte “Persillemassakren”, og mellom ti og tretti tusen haitianere ble drept langs grensen mellom de to landene på oppdrag fra den daværende dominikanske presidenten, Rafael Trujilo.

Trujilo utviklet med dette den såkalte anti-haitianismen videre; en anti-haitiansk holdning som ifølge Krohn-Hansen eksisterer langt nede i den dominikanske grasrota også i dag.

– Det var establishmentet på øya som var med og dyrket frem dette prosjektet, men anti-haitanismen er rimelig godt forankret i det dominikanske dagliglivet som en form for rasistisk intoleranse blant dominikanere, sier han.

Anti-haitiansmen har også gjort det vanskeligere for haitiere både å kunne migrere lovlig til, og leve integrert i, Den dominikanske republikk.

Presset internasjonalt

Nå kan riktignok internasjonal presse melde hjem om at humanitærhjelp tilbys haitiere også på dominikansk side. Blant annet skrev VG allerede dagen etter det første jordskjelvutbruddet om sykehusene også dominikanere stiller til rådighet for sårede haitiere.

Kan dette tyde på at forholdet mellom haitiere og dominikanere er iferd med å “løsne”?

– Det er vanskelig å si om dette vil ha noen effekt utover å være umiddelbar humanitærhjelp, påpeker Krohn-Hansen.

– Men det er klart at situasjonen slik den er nå setter press på dominikanske myndigheter mot å opptre mer humant. De har selvfølgelig ingen interesse av å fremstå inhumant nå som den internasjonale oppmerksomheten er rettet mot Haiti, sier han.

Spørsmålet melder seg om presset også vil ligge der når pressekorpset pakker sammen både linse, mikrofon og blokk.

– Vi står selvfølgelig overfor en lang historie her som man ikke kan forholde seg naiv til, og det vil derfor være tåpelig å tro at jordskjelvkatastrofen alene vil skape et gjennomgående mer humant forhold mellom haitiere og dominikanere, understreker Krohn-Hansen, før han riktignok påpeker:

– Men de politiske initiativene som nå faktisk tas internasjonalt vil kunne føre til noe interessant.

Identitet i endring

Spillerommet for politiske initiativ som eventuelt måtte oppstå etter jordskjelvkatastrofen i Haiti vil imidlertid også måtte utnyttes av myndighetene på øya selv.

– De dominikanske myndighetene vil i samarbeid med haitiske myndigheter kunne utvikle tettere samarbeid blant annet når det gjelder grensekontroll, sier Krohn-Hansen.

På den måten vil kanskje flere haitiere slippe inn i Den dominikanske republikk på legalt grunnlag. Og kanskje vil de etterhvert også kunne integreres i større grad på den dominikanske siden?

– Uavhengig av jordskjelvet forøvrig, så er anti-haitianismen i endring, sier Krohn-Hansen.

– Den har forandret seg i forhold til hvordan dominikanere ser på seg selv. De har begynt å spørre seg om de også har afrikanske røtter, avslutter han.