Bruker terrorlovgivning mot journalister

Avisen The Independent kunne i dag melde at britisk politi har tatt beslag i en BBC-journalists datamaskin, med hjemmel i terrorlovgivning.

Det er Newsnight-journalisten Secunder Kermani som har blitt fratatt datamaskinen sin. Siden han ble ansatt i BBC, har Kermani brukt lang tid på å opparbeide kontakt med vestlige personer som har blitt fremmedkrigere for IS. Han har siden intervjuet disse kildene via e-post, og har dermed gitt briter et unikt innblikk i terrororganisasjonen.

Politiet tok beslag i kommunikasjon mellom Kermani og en identifisert IS-kriger i Syria. Redaktør for Newsnight, Ian Katz, er en av de som reagerer. Til Independent sier han at avisen på ingen måte ønsker å hindre politiets etterforskning, men at de er bekymret for at bruk av terrorlovgivning kan gjøre det vanskelig for journalister å bedrive kritisk journalistikk.

Reaksjoner i Norge

Også i Norge reagerer mediefolk på politiets bruk av terrorlovgivning. Elisabeth Eide er professor Institutt for journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og mener nyheten er skremmende.

- Det vil åpenbart medvirke til en atmosfære som gjør det vanskeligere for journalister å dekke kontroversielle temaer, sier Eide.

Eide trekker også paralleller til saken om filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen, hvis råmateriale ble beslaglagt av PST tidligere i år. Rolfsen jobbet med en dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det norske ekstremistmiljøet da han fikk besøk av PST.

Saken har vært innom både tingretten og lagmannsretten, og skal nå opp i Høyesterett. Eide, som også er nestleder i pressefrihetsorganisasjonen Norsk PEN, er opptatt av at filmmakere skal ha de samme rettighetene som journalister når det kommer til kildevern.

- Summen av dette er at det er et angrep på kildevernet, og det skaper en atmosfære som gjør det tøffere å jobbe journalistisk med noen av de mest brennbare temaene i vår tid, sier Eide.

The Independent antyder også at en slik bruk av terrorlovgivning kan ramme akademikere som forsker på terrorisme. Eide syns en slik debatt er interessant, men ønsker ikke å spekulere i hvorvidt noe slikt kunne skjedd i Norge.

Manglende kildevern for forskere

Lars GuleLars Gule er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på ekstremisme. Foto: Nicklas KnudsenFørsteamanuensis ved HiOA, Lars Gule, har lenge vært bekymret for denne problemstillingen. Han peker også på Rolfsen-saken som et eksempel.

- Forskere har mindre kildevern enn journalister. Det gjør at vi har, så langt jeg kan se, ingen garanti mot at PST for eksempel forsøker å beslaglegge forskeres intervjumateriale. Her er det et behov for tydeligere lovgivning, som også ivaretar kildevern og informantvern for forskere, sier Gule.

Gule tror at også PST vil være villig til å ta i bruk lignende metoder som politiet i England. Han sier at PST i Norge ikke opptrer annerledes enn sikkerhetspoliti i andre land.

- Hvis de tror de kan finne informasjon eller bevismateriale de er interessert i å bruke i sin etterforskning, vil de nok ikke nøle med å bruke lignende metoder, sier Gule.

Filmmakere og andre ikke-journalister mangler også dette kildevernet. Rolfsen-saken er et godt eksempel på dette. Elisabeth Eide avventer dommen fra Høyesterett.

- Det gjenstår å se hvordan Høyesterett vil takle det. Jeg er veldig spent på den måten de behandler den anken på, sier Eide.

Det britiske politiets virkemidler kan ha bakgrunn i den økte faren for terrorangrep i England. Sjef for den britiske etterretningstjenesten MI5 gikk i dag ut og advarte om mulige angrep mot England, og sa at han aldri har opplevd et tilsvarende trusselnivå gjennom sine 32 år i etterretningstjenesten.