Dårligere pensjon for sliterne

6. mars kom regjeringen, LO, YS, Unio og Akademikerne til enighet om et nytt forslag til pensjonsordning for offentlige ansatte.

– Det er mange som ikke klarer å stå i arbeid til de er 67-70 år. Den virkeligheten har ikke partene tatt innover seg, sier Åsne Skjelbred Refsdal i Forsvar Offentlig Pensjon (FOP).

Hun er kritisk til avtalen, og sier at den tar for lite hensyn til sliterne i arbeidsmarkedet. “Sliterne” er en betegnelse på arbeidere i yrker med stor fysisk og psykisk belastning.

Unio positive

– Dersom det er noen tapere så følger det av systemet Stortinget h

ar innført, nemlig levealdersjustering i alle pensjonsordninger i Norge fra 2011, både i privat og offentlig sektor, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

Levealderesjusteringen ble vedtatt for at pensjonssystemet skal være bærekraftig også i framtiden. Denne endringen er det Stortinget som står bak, og den har ligget som en forutsetning i forhandlingene mellom partene.

Avgang ikke alltid valgfritt

Refsdal er kritisk til levealderjusteringen, i tillegg til selve avtalen mellom partene.

– Det er ikke sånn at alle kan velge når de skal gå av, sier hun.

Orskaug sier at det var elementer i avtalen som de gjerne skulle sett var bedre, men mener at totalbildet er såpass godt at de ønsker at avtalen blir vedtatt. 

Avtalen skal vedtas i en uravstemning blant partenes medlemmer. Fristen for avstemning er om fire måneder. Blir den vedtatt, vil avtalen gjelde fra 2020.