Bunadstradisjon i endring

Nasjonaldagen er rett rundt hjørnet. Stadig flere tar seg friheter når det kommer til det tradisjonsrike antrekket, og dette er det delte meninger om. Å uttrykke seg gjennom klær er ikke nytt, men er det lov å uttrykke seg gjennom et plagg som er så tradisjonsrikt? 

– Jeg vil ha! Jeg vil ha!

Kunstneren Ahmed Umar flyktet til Norge fra Sudan i 2008. Få år senere så han en bunad for første gang. Det førte til et ønske om å lage en egen.

– For første gang så jeg at nordmenn kan ha på seg farger. Det var veldig vakkert, og det var håndverk. Det berører meg veldig. Barnet i meg sa, «Jeg vil ha! Jeg vil ha!», sier Umar.

Ahmed Umar mener klær sier mye om egen identitet. Han forteller at den tradisjonelle bunaden var et naturlig utgangspunkt for drakten som skulle representere hans identitet. 

– Bunad er et viktig symbol på tilhørighet og stolthet av hvor man kommer fra. Den er en viktig del av identiteten din, sier Umar.

Han ville bruke bunadstradisjonene fra Hallingdal, og fikk hjelp av håndverkere han møtte derfra. Samtidig ville han også vise tilhørighet til sin islamske fortid, og det sudanske i ham. 

– Klær er skallet vårt. Det er veldig viktig, man sier mye gjennom det man har på seg. Det er ikke tilfeldig at noen har på seg noe, folk ser deg på den måten du har valgt, som du syns er fint, mener han.

Tradisjonen tro

Stadig flere ønsker å gjøre små grep som gjør bunaden mer personlig. NRK skriver at butikken Embla bunader i Stavanger har solgt rekordmange utradisjonelle bunadsskjorter hittil i år. 

– Jeg synes man kan gjøre det alle de andre dagene i året, sier Barbro Thronhuus Storlien.  

Storlien er styreleder i Norges Husflidslag, og brenner for bunaden.

– For meg uttrykker bunaden hvor jeg kommer fra, og så er den et bevis på mye kunnskap og håndverk, sier hun. 

Storlien mener at det er helt i orden å ta ut elementer av bunaden, som en sølje, og bruke denne til andre klesplagg. Bunaden som helhet derimot, skal få lov til å bestå.

– Det er en bunadsnemd som har bestemt hvordan bunaden skal se ut, og jeg synes egentlig man kan følge det litt, eventuelt kan man sy en festdrakt som helt fristilt, sier Storlien.

Kari Bentzen (79) har sydd sin egen tradisjonelle bunad. Det har hun også gjort for resten av familien. Hun er bekymret for at den tradisjonelle måten å bruke, sy og brodere bunad på, skal gå tapt. Bentzen trekker frem festdrakten som et godt alternativ til de som ikke har mulighet til å eie bunad.

Bentzen poengterer at bunaden har stadig vært i utvikling, og at alle som ønsker å bruke bunad, skal kunne gjøre det. Allikevel mener hun at vi må bli enige om hva bruken og tradisjonen innebærer, og prøve å opprettholde det.

– I dag så jeg et bilde på nettet av en Rogalandsbunad med blomstrete skjorte. Det blir et virrvarr av farger og mønstre som gjør at du må studere lenge før du ser hvilken bunad det er, og det synes jeg er sørgelig. Det blir sirkus og karneval, ikke bunad, sier Bentzen. 

Ikke fremmed for silkeskjorta

– Jeg tenker det er alt til sitt bruk, sier Unni Irmelin Kvam, historiker og programleder i Bunadspodden.

– Om jeg skulle gått i en bunadsparade, hadde jeg gått for det såkalt korrekte - hvit linskjorte, lite sminke og riktige sko. Men hvis jeg skulle vært i et privat, lukket selskap, hvorfor skulle ikke jeg ha valgt en farget silkeskjorte da? Det hører ikke til i min bunadstradisjon, men folk må få gjøre hva de vil, forklarer Kvam. 

Kvam tror at de fleste velger å gjøre personlige tilpasninger til bunaden sin.

– Jeg har en sølje som viser Trondheims domkirke, selv om det ikke har noe med bunaden min å gjøre. Likevel bruker jeg den, siden det er arvesølv og ikke så mange har lik, sier hun.

Bunad og identitet

Camilla Rossing er leder i Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Hun forteller om forskjellene mellom bunaden og festdrakten.

– Jeg tror bunadstemaet kan bli opphetet om man blander de to fenomenene festdrakt og bunad. Det ene peker innover mot individet og uttrykker personlighet, og det andre peker utover. Om andre endrer «min» bunad, så tar de valg «på vegne av meg», sier Rossing. 

– Kan det være konsekvenser av å «bytte ut skjorta?»

– Ikke på kort sikt. Bunadstradisjonen vår er sterk nok til å takle dette. Vi får kanskje en utvikling hvor de ulike bunadene blir litt utvasket og mister særpreget, hvis dette er et tegn på at folk er mer opptatt av det individuelle enn det kollektive, forteller Rossing.

Det er ikke sikkert man trenger silkeskjorte for å skille seg ut. Unni Irmelin Kvam poengterer at stedet bunaden tilhører kan være uttrykk for egen identitet.

– Jeg har på meg en bunad som er fra min hjembygd. Når jeg kommer hjem, er det mange som har lik. Da er jeg en del av et fellesskap. Når jeg er i Oslo, så er det veldig få som har denne bunaden. Da blir jeg et individ, og jeg skiller meg ut, sier Kvam.

Bunad som aktivistplagg

For Anja Cecilie Solvik uttrykker bunaden noe mer enn egen identitet. I 2019 startet hun Bunadsgeriljaen, som beskrives som en folkebevegelse som kjemper for et trygt og godt fødetilbud for alle i hele landet. 

– Det kjentes riktig og nobelt, på et vis, å bruke bunaden som et symbol for fødesaken, sier Solvik.

Da det ble bestemt at fødeavdelingen ved Kristiansund sykehus skulle bli lagt ned, publiserte hun et bilde på Facebook hvor hun poserte i bunad foran fødeavdelingen. Dette ble starten på Bunadsgeriljaen og en kamp hvor bunaden fortsatt står som et sentralt symbol. 

Solvik tror at kampsaken hadde sett annerledes ut uten bunad.

– Det er hundre prosent sikkert. Enkelte stortingsrepresentanter har i ettertid fortalt meg at de fikk bakoversveis av å se Bunadsgeriljaen «in action», sier hun.

Solvik har brukt bunaden som aktivistplagg med både joggesko og olabukse under stakken. Bunad i kombinasjon med silkeskjorter eller annet personlig tilbehør, tror hun er kommet for å bli. 

– Jeg tror folk ønsker å sette preg på bunaden sin med tradisjoner man har med seg fra barnsben av, og jeg tror det er en naturlig utvikling som vi er nødt til å akseptere, sier Solvik.

Bunadene har alltid blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger. Noen av de første bunadene viste at man tok tydelig stilling i unionskampen, ifølge Store norske leksikon.

Det er altså mange delte meninger, og i toget i morgen kan vi antakelig se silkeskjorter og hvite linskjorter i skjønn forening.

– Vi er satt sammen av mange forskjellige identiteter. Denne bunaden viser hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, og den er også helt meg, sier Ahmed Umar. 

Umar har en klar oppfordring til alle som vil gjøre som ham. 

– Ha på deg det du liker. De fleste av oss klarer å velge hva de liker og vil ha på seg. Det er ikke så strengt.