Har ikke råd til aviser

Fattigdom, dårlige veier og et lite strømnett fører til at folk på landsbygda i Zambia ikke får tilgang til aviser, tv eller radio.
Torsdag, 8 mai, 2014 - 10:11

The Post, Zambias største avis, selger om lag 50.000 eksemplarer daglig. I en nasjon med over 14 millioner innbyggere betyr det at størsteparten av befolkningen ikke leser de siste nyhetene. Nesten 40 prosent av befolkningen kan hverken lese eller skrive.

– Radio er landets største medium. Radio har dekning over hele landet og selv i små landsbyer kan folk starte sine egne radiostasjoner. Siden det er så mange som ikke kan lese eller skrive i landet, er utbredelsen av aviser liten, sier Hlazo Mkandawire, som skrev en masteroppgave om pressefrihet i Zambia i 2013.

TV er fortsatt en luksusgjenstand for mange zambiere, og i de mest avsidesliggende stedene i landet finnes det ikke TV-signaler.

De stemmeløses stemme

Redaktøren i Daily Nation, Richard Sakala, hevder at avisen hans for tiden er den eneste objektive avisen i Zambia som legger til rette for åpen og kritisk journalistikk.

– Vi gir en stemme til de stemmeløse, sier Sakala.

Likevel synes han lokale radiostasjoner er en veldig viktig kilde til informasjon til befolkningen, siden få leser aviser.

– Radiostasjonene når flere og de sender programmer på lokale språk, sier Sakala.

Skille mellom by og landsby

Randi Jakobsen, førstelektor ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på HiOA, har Zambia som spesialfelt. Hun kan fortelle om store forskjeller mellom byene og landsbygda i landet.

– I Zambia er det et veldig skille mellom det urbane og rurale. Det er begrenset hva man får med seg på landet. Hovedstaden Lusaka er som andre storbyer, med kjøpesenter som man kunne funnet i Europa.

Jakobsen, som er i Zambia årlig, sier at å komme til den zambiske landsbygda er som å reise 100 år tilbake i tid. Her har gamle tradisjoner fortsatt en plass. Jakobsen forteller at høvdingene fortsatt dominerer lokalsamfunnet.

– Landsbymøter er der folk får høre ting. Høvdingen kaller inn til samling og taler om hva som foregår. På landsbygda har fåtallet elektrisitet, derfor har de heller ikke tv og radio. Dermed blir forskjellene mellom byfolk og resten enda større, sier Jakobsen.

Fattigdom det største hinderet

Zambia har opplevd en sterk økonomisk vekst de siste årene, hvor landets BNP har steget kraftig. Likevel lever mange fortsatt i ekstrem fattigdom. I 2006 levde 64 prosent av befolkningen under FNs fattigdomsgrense på én amerikansk dollar, rundt seks norske kroner, om dagen. The Post koster 3 kwacha, tilsvarende 2 kroner og 70 øre.

Jakobsen mener at nettopp fattigdommen er en årsak til at nyhetene ikke står sterkere.

– For de fattige er det viktigere å finne ut hvordan man skal overleve fra dag til dag. Bortsett fra oppdateringer om subsidiene de er avhengig av til jordbruket sitt, er ikke nyheter og politikk viktig for det rurale Zambia, forklarer Jakobsen.

Hun mener at den største utfordringen Zambia står overfor er å få flere ut av ekstrem fattigdom.

– Zambia må løfte den store gruppen fattige over fattigdomsgrensen. Om de greier det er et stort spørsmål, men de har store inntekter fra kobber som ikke blir så godt distribuert. Kobberselskapene kunne betalt mer til samfunnet, sier Jakobsen.

Kobber er Zambias største eksportvare, men i dag eies flertallet av gruvene av utenlandske aktører, og pengene forsvinner til land som Australia og Canada.

Jakobsen mener at gruveselskapene burde skattlegges annerledes for å forhindre at all velstanden forsvinner ut av landet.

– De zambiske myndighetene har muligheter til større inntekter om de ønsker det. Den forrige presidenten var langt ivrigere på det, nå går større deler av pengene rett til utlandet.