Aboriginere - en skygge i pressen

For syv år siden sto daværende statsminister Kevin Rudd foran parlamentet og talte til de innfødte. Han ønsket å be om unnskyldning for behandlingen de har fått fra myndighetene gjennom mange tiår.

Mange mente at det var på høy tid med en offentlig beklagelse. Likevel har lite endret seg for aboriginernes status i samfunnet. Det mener blant annet Bill Palmer som jobber i IAD, instituttet for aborigineres utvikling, og er mangeårig forkjemper for de innfødtes rettigheter.

– Så lenge myndighetene fortsetter å opprettholde stereotypiene rundt aboriginere, er sjansen for likestilling mellom det hvite og svarte Australia forsvinnende liten, sier han.

Ikke mennesker

Aboriginerne levde isolert fra omverdenen i tiitusenvis av år, men fra engelskmennene satte sine føtter på australsk jord mot slutten av 1700-tallet, har de innfødte australierne blitt forfulgt, drept, kidnappet og diskriminert. Les mer om Australias historie og om aborgiginernes skjebne her.

Som den prisvinnende dokumentarskaperen og journalisten John Pilger sier:

– De var ikke mennesker. De ble ikke engang regnet med i innbyggertallet.

Negative saker i stort flertall

Det er godt kjent i Australia at mange aboriginersamfunn har store sosiale problemer, og det rapporteres hyppig om dette i mediene. Svært mange har rusproblemer, selvmordstallene er høye, og det har blitt dokumentert omfattende misbruk av barn.

En rask gjennomgang av flere av Australias største medier gir et dystert bilde. Uavhengige medier som The Stringer forsøker å balansere ved å ha en egen seksjon med nyheter om aboriginere. Men Palmer stiller seg kritisk til hvor positiv denne oppdelingen er:

– Det er et tveegget sverd; på den ene siden er det positivt at saker om og for de innfødte får mediedekning. Men på den andre siden er det stadige negative fokuset et tegn på at pressen overser aboriginernes rettigheter.

Melissa Stoneham skriver i en kommentar i The Conversation om nedslående funn i en studie hun har gjort.

– Et overveldende antall artikler om aboriginsk helse var negative, med kun 15 prosent positive og 11 prosent nøytrale. Stereotypiene som skapes gjennom mediene, kan bidra til en økt følelse av skam og selvforakt hos aboriginerne selv, skriver hun.

Mener mediene har mye skyld

Mange kritikere mener at mediene må ta sin del av skylden for de sosiale problemene.

– Pressen har stor skyld i de mange psykiske problemene hos aboriginere! Den offentlige framstillingen av dem knekker selvtilliten, og er i stor grad med på å svekke stoltheten over egen kultur, sier Palmer.

Sandra Bailey, journalist i The Inside Story, skriver egne betraktninger om konsekvensene av pressedekningen.

Hun forteller om barn som føler seg verdiløse, som et direkte resultat av medienes vinkling av saker som handler om aboriginere. Det kan - som flere ganger før - føre til en generasjon med deprimerte, sinte og utagerende mennesker.

– På den måten vil aldri sirkelen ta slutt, sier Bailey.

Adam GoodesDen australske fotballstjernen Adam Goodes er aboriginer - men likevel populær. Foto: wikimedia.orgAtletene er unntaket

Det finnes unntak fra den skjeve framstillingen. Sportsjournalistikken skiller seg ut ved at det sjeldent fokuseres på etnisitet i nyhetssaker som handler om idrettsstjerner av aboriginsk opphav.

– Australsk presse har en tendens til å understreke etnisitet uansett, men særlig for aboriginere er det en unødvendig merkelapp. Ingen vil tro at de er hvite uansett, sier Palmer.

Aboriginere som utmerker seg innenfor idrett, får positiv omtale i mediene, og den som får aller mest ros, er kanskje fotballstjernen Adam Goodes.

Han har oppnådd høy heltestatus blant fansen, og han har også fått utmerkelsen Australian of the Year. Men da han brukte taletiden til å snakke om aborigineres grusomme historie, ble mange opprørt. Flere kalte talen ‹‹anti-australsk››, og journalisten Andrew Bolt i Herald Sun, anklaget Goodes for å ‹‹angripe australiere››.

Utnytter aboriginerne for å selge aviser

I 2002 kom første utgave av The National Indigenous Times, en avis laget av og for de innfødte i Australia.

Deres mål er å ‹‹bygge en bro mellom det svarte og det hvite Australia, og å publisere uten frykt eller fordommer saker som angår innfødte australiere.›› Avisen overlever ved hjelp av donasjoner og reklameinntekter, og kommer ut hver onsdag.

Graeme Pringle fra The Australian mener at mye av den negative dekningen er berettiget. Han sier at det største problemet er at de innfødte ikke dekkes nok.

– Det er heller ikke uvanlig å utnytte negative historier om aboriginersamfunn for å selge aviser. Eller sette vakre naturbilder på forsiden, sier Pringle.

Små steg i riktig retning

The Guardian har den siste tiden publisert flere saker av positiv karakter. Det er nettopp saker om suksessfulle aboriginere som mange av kritikerne savner.

Melissa Stoneham i The Conversation mener at blant annet riktig opplæring av journalister kan være med på å bidra til endring.

– Å oppmuntre journalister til å bruke aboriginere som kilder, der de kan snakke om sine liv, sin kultur og sine bekymringer, kan bidra til en mer korrekt framstilling, sier hun.