Redaktør forsøkt skremt til stillhet

I begynnelsen av april i år ble hjemmet til Juan Pablo Suárez, redaktør for nettavisen Última Hora, vandalisert.

Det var ikke mye som var stjålet fra hjemmet hans, og Suárez mener innbruddet derfor var ren vandalisering.

– Jeg har kilder på at dette er gjort av regjeringen i provinsen. Dessuten er det logisk. Tyver stjeler og tar det de vil ha, her har de bare ødelagt møbler og andre ting i huset, sier Suárez.

Jobber for ytringsfrihet

Fundacíon Led er ifølge egne nettsider en non-profit-organisasjon som jobber for retten til ytringsfrihet, offentlighet og åpenhet i Argentina.

Lederen i organisasjonen, Silvana Giudici, sier til Última Hora at det som skjedde med avisens redaktør ligner på volden som utøves mot uavhengige journalister i mange provinser i Argentina.

Trues til stillhet

– I mange tilfeller blir journalister som etterforsker og dekker offentlige ansatte ofre for trakassering, trusler eller angrep av forskjellige typer, som i dette tilfellet, sier hun til Última Hora, avisen Suárez er redaktør for.

Ifølge Giduci var vandaliseringen et forsøk på å skremme Suárez fra å publisere en sak om politikeren Gerardo Zamora.

Giduci sier at saken kommer til å bli publisert, men det har ikke skjedd enda.

– Å være journalist i Argentina er ekstremt vanskelig. Jeg har tidligere blitt siktet for å oppfordre til vold, og kollektivt opprør sier Suárez.

Ble arrestert

I 2013 ble Suárez arrestert for å ha filmet voldelig oppførsel av politiet mot en demonstrant, og for å ha publisert dette på nettsidene til Última Hora. Suárez satt i varetekt i ti dager og ble siktet for oppvigleri.

Siktelsen ligger under anti-terrorismeloven, en kontroversiell lov som kom i 2007, og som ble utvidet i 2011.

Den innebærer at man kan bli siktet for å oppfordre til kollektiv vold mot grupper eller institusjoner, og har en strafferamme på tre til seks års fengsel.

Siktelse omgjort

I 2011 ble straffene doblet hvis lovbruddet ble begått med en intensjon om å terrorisere befolkningen. Det var dette Suárez i første omgang var siktet for, og han risikerte en fengselsstraff på tolv år.

Etter press fra forskjellige medieorganisasjoner, som FOEDA og ADEPA, to argentinske journalistforbund, ble siktelsen omgjort.

– Etter arrestasjonen kom de nasjonale mediene til mitt forsvar, men det gjorde ikke mediene i provinsen vår, Santiago del Estoro. De får reklamepenger av guvernøren, og har ikke frihet til å si noe som kan kritisere denne type tyrannisk regime, sier Suárez.

Kritikk av loven

Anti-terrorloven er sterkt kritisert for at den mangler presisering av begrepet terrorhandlinger. Derfor er det lett å misbruke loven.

Nyhetsmediene, som i Suárez og Última Horas tilfelle, kan også bli holdt ansvarlig for å publisere materiale som staten mener terroriserer befolkningen.

Ifølge stiftelsen Freedom House har regjeringen uttalt at loven ikke er rettet mot mediene, men at det likevel er grunn til bekymring for mange redaksjoner.

Tiltale droppet

I slutten av oktober 2014 ble siktelsen mot Suárez fullstendig droppet av den føderale domstolen. Dommerne aksepterte også en anmodning fra justisminister Antonia Gustavo Gomez om at politiet og dommerne involvert i saken skulle etterforskes for maktmisbruk, skriver La Nacion.

– Min interesse av å bli frikjent var å få navnet mitt renvasket. Jeg gjorde bare jobben min, som er å informere og å fortelle sannheten. Jeg ville ha foretrukket fengsel i stedet for å lyve til leserne mine, sier Suárez.

Da han ble arrestert, mente han at arrestasjonen og siktelsen var koblet til at han hadde stilt spørsmål ved oppførselen til Gerardo Zamora, guvernør i Santiago del Estero.

Selv om han ble frikjent, sier Suárez at livet etter arrestasjonen ikke har vært lett, noe vårens vandaliseringsepisode understreker.

– Ingen som står nær meg og kona mi har noe sosialt liv etter arrestasjonen. Vi mistet mange venner fordi de frykter konsekvensene fra regjeringen hvis de er i vårt miljø, sier Suárez.