Et land mellom øst og vest

Av Tyrkias areal ligger tre prosent i Europa, mens resten av landet tilhører Asia. Frem til tjuetallet var Tyrkia en del av det otoomanske riket, et muslimsk enevelde som falt etter første verdenskrig. Den nyetablerte republikken ble opprettet av i 1923 av Mustafa Kemal Atatürk som da ble president.

Atatürk ønsket å skape et land som var bygd på vestlige verdier og strukturer. Han innførte blant annet statlig styrt økonomi og det latinske alfabetet. Atatürk skapte en sekulær stat, noe landet fremdeles er. Landet har siden 1952 vært med i NATO, og var blant grunnleggerne av FN.

Det er imidlertid sterke sanksjoner mot å krenke religionen, og regjeringspartiet AKP har et religiøst og nasjonalistisk grunnlag. Samtidig ønsker de å bli medlem av EU. Avisen Vårt Land skriver at EU i bunn og grunn er skeptiske til Tyrkia fordi de er et overveiende muslimsk land.

PKKKurdere kjemper for å få sin egen stat. Flickr/KurdishstruggleTyrkiaBare tre prosent av landet ligger i Europa, mens 97 prosent ligger i Asia.Kurdere og PKK

Kurderne har vært et undertrykt folkeslag i Tyrkia over lang tid. Cirka 18 prosent av befolkningen i Tyrkia er kurdere, og dette er den største etniske gruppen i verden uten egen stat. Det har vært store konflikter mellom kurderbefolkningen i landet og tyrkiske myndigheter. Kurderne har kjempet for å få en egen stat, særlig gjennom opprørsgruppen PKK.

Kurderne ble lenge nektet grunnleggende menneskerettigheter, noe som er en av grunnene til at EU ikke ønsket Tyrkia velkommen på 1990-tallet. Etter at AKP og Erdogan kom til makten i 2003 har regjeringen sagt at de ønsker å bedre forholdene for den kurdiske befolkningen. Konflikten med PKK er midlertidig ikke løst, og kurderne står per dags dato uten noen egen stat.

Den nye flyktningeavtalen og EU

Under flyktningekrisen i høst tok Tyrkia imot 2,7 millioner syriske flyktninger. EU og mange land i Europa, deriblant Norge, ønsker ikke at flyktningene i Tyrkia skal flykte videre inn i Europa. Derfor har EU lovet landet tre milliarder euro dersom Tyrkia blant annet gir flyktningene arbeidstillatelse og bedrer deres humanitære forhold.

Dette er omtalt i mediene som flyktningeavtalen. Kritiske røster mener at dette kan føre til at Erdogan nå kan stille krav til EU, både med tanke på medlemskap, og ved å stenge utenlandsk presse ute. Dette kan igjen føre til at menneskerettigheter blir brutt uten at pressen kan rapportere fritt rundt dette, eller at informasjon ikke blir korrekt videreformidlet.