Får ikke bli president

Aung San Suu Kyi (70) er datter av generalen og frihetsforkjemperen Aung San. Han kjempet for at Burma skulle løsrives fra Storbritannia, men ble drept i et attentat i 1947. Aung San Suu Kyi har studert i India og ved Oxford-universitetet i England, hvor hun møtte sin britiske ektemann Michael Aris. De fikk to sønner sammen.

Vendte hjem

Suu Kyi dro tilbake til Myanmar i 1988. Landet var da preget av politisk uro, og store deler av folket ønsket demokratisk reform. Aung San Suu Kyi ble generalsekretær i Nasjonalligaen for demokrati (NLD), og reiste rundt i landet for å arrangere ikke-voldelige demonstrasjoner mot daværende militærdiktator general Ne Win. Demonstrasjonene ble brutalt stoppet av militærjuntaen, som tok makten i i et kupp etter at general Ne Win trakk seg i september 1988.

Aung San Suu KyiAung San Suu Kyi holdt tale i Oslo i forbindelse med at hun mottok Nobels fredspris. Foto: UtenriksdepartementetFengslet av militæret

Militærregimet arresterte Suu Kyi i 1989 og plasserte henne i husarrest. NLD vant allikevel valget i 1990, men militæret nektet å gi fra seg makten. I 1991 ble Aung San Suu Kyi tildelt Nobels Fredspris, men hun fikk ikke reise til Norge for å motta prisen.

Aung San Suu Kyi tilbrakte store deler av de neste 20 årene inn og ut av husarrest. Da ektemannen i Storbritannia ble alvorlig kreftsyk, ble hun tilbudt å reise til ham. Suu Kyi valgte å la være, da hun fryktet at militæret ville nekte henne å komme tilbake til Myanmar. Hun fikk ikke se ham igjen før han døde i 1999. Hun ble erklært endelig fri fra husarrest i 2010, og i 2012 ble hun valgt inn som parlamentsmedlem for NLD.

Hindres av grunnloven

Suu Kyi ble valgt som leder for NLD i 2013. I november 2015 fikk NLD flertall i parlamentet i Myanmar, noe som førte til at de kunne få velge landets neste president. Denne valgprosessen var den mest åpne på flere tiår. Suu Kyi var den soleklare favoritten for presidentrollen, men på grunn av en ny klausul som ble innført i grunnloven i 2008, er hun hindret fra å innta denne stillingen. Fordi Suu Kyi var gift med en britisk statsborger og har to sønner med britisk pass, får hun ikke lov til å bli president.

Militæret i landet vil fortsatt utgjøre 25 prosent av representantene i parlamentet, noe som gir dem vetorett. Dette har ført til at Suu Kyi og NLD ikke har kunnet gjennomføre nødvendige endringer i grunnloven for å la Suu Kyi bli president.

I mars 2016 ble Suu Kyis rådgiver Htin Kyaw valgt til stillingen som president, mens Suu Kyi i april ble valgt som rådgiver for staten, en posisjon som gir henne mulighet til å lede landets offentlige forvaltning. 

Til tross for at Suu Kyi ikke kan bli president, vil hun likevel ha stor innflytelse på den nye regjeringen i Myanmar. Hun blir sett på som et håp om et stadig mer demokratisk land, og i Myanmar blir hun av store deler av befolkningen kalt ”Ahmay”, som betyr mor.

Undertrykt minoritet

Ikke alle Suu Kyis standpunkter oppmuntres av verdenssamfunnet. Suu Kyi støtter blant annet ikke rohingyafolket, én av minoritetsgruppene i Myanmar. Rohingyafolket blir omtalt som én av de mest forfulgte folkegruppene i verden, og regjeringen har tidligere fratatt dem mange av rettighetene deres. Til tross for deres vanskelige situasjon er ikke Suu Kyi villig til å støtte rohingyafolket, noe som vil føre til at situasjonen til denne minoriteten ikke vil bedres.

I slutten av april ba Aung San Suu Kyi den amerikanske ambassadøren om ikke å benytte begrepet ”rohingya” for å beskrive den muslimske folkegruppen. Årsaken skal være at regjeringen hennes, i likhet med den tidligere militærregjeringen, ikke anerkjenner rohingyafolket som borgere i Myanmar.