Reagerer på ny turisttrend: - Naivt

— I heard you! That was afrikaans! Ten push-ups! roper Miriam Bandlien.

Vi befinner oss i parken utenfor townshipen, eller det vi kan kalle slummen, Du Noon, utenfor Cape Town. De kommer rett fra skolen. Alle har på fotball-t-skjorter fra SAVE-huset, og noen har joggesko. Noen har fortsatt rester av uniformen på - skinnende blanke sko og lange sokker. Han som kom til å snakke afrikaans slenger seg ned på bakken. Tar ti push-ups, hopper opp og løper etter ballen igjen. Det er en grå og varm dag. Det er nok gutter på fritidsklubben i dag til å danne to lag.

SAVE står for South African Volunteere Experience og består av frivillige fra hele verden som bidrar på skoler, fritidsaktiviteter og barnehager i Sør-Afrika.

De frivillige fra SAVE og barna spiller fotball på lik linje, men mot hverandre som lag. Selv om dansker, nordmenn og svensker spiller på samme lag, og sør-afrikanere spiller på et annet, er én ting felles når de er sammen. Engelsken. Og aktiviteten, da. Og straffen for å snakke norsk eller afrikaans? Ti push-ups.

— Naivt

Som frivillig i arbeidet SAVE, kan du ifølge reiseselskapet KILROY gjøre store ting. Arbeidet South African Volunteere Experience gjør gjennom utdanning og ettermiddagsaktiviteter, blir beskrevet med følgende ord: “Here kan du virkelig gjøre en varende forskjell i livene til disse barna”. Slik form for frivillighetsturisme er sosialantropolog og journalist i Bistandsaktuelt, Anne Håskoll-Haugen, skeptisk til.

— Tanken om at ufaglærte kan hjelpe noen som de ikke vet hvem er i et samfunn, og som de ikke kjenner til, er ganske naiv, sier Anne Håskoll-Haugen til Radio Nova.

Håskoll-Haugen sier videre at det er positivt at ungdom engasjerer seg, men mener det er problematiske sider ved slik turisme.

Utfordrende omsorg

De slenger armene om halsen på hverandre og sier “good job”. En av de frivillige tar til side en gutt som har fått vondt i magen. De ligger på gresset og snakker med hverandre. Snart er magevondten borte. De snakker og ler. Staff-gjengen, de frivillige og barna leker sammen. Staff er gamle traverne som vet hvordan dagene fungerer og de har dette som hverdag. De frivillige er både de som akkurat har begynt å bli solbrente og de som har baggen klart for å reise videre. Frivillighetsturistene.

— For barn som har en ustabil hverdag eller familie, er det utfordrende å bli eksponert for kjærlighet og omsorg fra våre frivillige, når de reiser vekk etter få uker, sier markedssjef Molli McGee i organisasjonen SAVE.

Barna får bli med tilbake til SAVE-huset og legge fra seg klærne de har lånt. Tilbake i skoleuniformen går de hjem langs et fint nabolag, og hjem til townshipen. Sola går ned, eventyret er over, og alle reiser hjem. Ny dag, nye frivillighetsturister. Barna er de samme. 

Dyr selvrealisering

— Det arbeidet våre frivillige gjør betydningsfullt, og vi mener innsatsen er en del av et større puslespill, der hver eneste brikke er viktig – uansett hvor stor eller liten den måtte være, sier markedssjef i KILROY, Even Hulleberg.

Selskapet KILROY har som mål å gi ungdom og studenter internasjonal forståelse og opplevelser for livet, gjennom å videreformdle tilbud om frivillig arbeid fra internasjonale leverandører. Hulleberg kan fortelle at interessen for denne formen for frivillig arbeid er stadig økende. Spesielt de siste 4-5 årene. Hovedmålgruppen er unge mennesker mellom 18 og 30 år. Den positive effekten av de frivilliges innsats skal virkelig ikke undervurderes for de som mottar den, mener Hulleberg i KILROY.

Sosiolog og forsker Håkon Lorentzen mener de private aktørenes inntog i frivilligheten, tyder på at individualiseringen blir en større del av vårt samfunn og at verden ved det kollektive forsvinner.

— Du jobber frivillig for å realisere deg selv. Å gjøre godt for andre fyller deg med gode følelser, sier Lorentzen til Universitas.

Prisen for å jobbe en uke på et dagsenter ligger på opp mot 7.000 kroner, skrev avisen Vårt land i 2012. Ungdom over hele verden betaler for opplevelsene i dyre dommer, og får selvrealisering og kulturerfaring som lønn.

Ungdommen tror de inspirerer

— Man kan ikke forandre verden på noen få uker, det er ikke vårt mål heller. Selv om det noen ganger kanskje ikke er i et større format enn at to personer lærer noe mer og verdifullt av hverandre, fortsetter Hulleberg.

Molli McGee er ikke i tvil om at de positive sidene ved frivillighetsturismen, trumfer de negative sidene. Hun synes at det er de små lysglimtene i barnas hverdag som inspirerer dem og setter spor i dem. Hun forteller at det er når gjengen fra skategruppa sier at de skal bli profesjonelle skatere, og når barna sier at de vil ut å reise og vil besøke hjemlandet hennes, at hun skjønner at de setter inntrykk på barna.

— Vi og våre frivillige inspirerer barn gjennom sport og relasjoner, hvor barna kan få se at livet er mer enn gjenger og townships. Det kan være livsforvandlende, selv om det er for en kort periode, forteller McGee.