TEKNOLOGI: Applikasjonen "Appetitus" er ment for bruk på nettbrett. FOTO: UiO

Ny app skal forebygge underernæring hos eldre

Mangelfull ernæring er et økende problem i en aldrende befolkning. Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo utvikler nå en app som skal forebygge underernæring blant eldre.
Torsdag, 20 april, 2017 - 14:46

Ifølge tall fra Helsedirektoratet er mellom 20 og 60 prosent av dem som mottar kommunale tjenester underernært. I en rapport utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet, kommer det også fram at sykdomsrelatert underernæring på norske sykehus er et stort problem. 

Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo (UiO) har ledet et forskningsprosjekt som skal fremme matlyst hos eldre og forebygge underernæring. Arbeidet har resultert i den nyutviklede ernærings-applikasjonen “Appetitus”, som er ment for nettbrett. 

Håper appen får eldre til å spise mer

Anne Moen, professor ved Institutt for helse og samfunn ved UiO, er prosjektets leder.


Forsker Anne Moen. FOTO: UiO

Hun sier at kosthold og ernæring er en stor utfordring hos eldre hjemmeboende. TV2 har blant annet skrevet om eldre som sulter i hjemmeomsorgen

Målet var derfor å lage en app som kan bidra til i gi svar på hvordan eldre kan ta vare på seg selv så lenge som mulig. De håper appen kan gi eldre mer hjemmetid før sykehjem eller annen helsehjelp må til. 

– Vår intensjon er å lage en intuitiv app, som er lett å forstå og enkel å bruke. Vi håper brukeren vil spise mer, for vi vet at det å spise og drikke nok bidrar til selvstendighet og forebygger blant annet depresjon og kan utsette demens, sier prosjektleder Moen.

Det er Norsk Regnesentral som har stått for den teknologiske utviklingen av appen. Sjefsforsker Kristin S. Fuglerud understreker at man må innse at en app ikke kan fikse problemene, men at det kan være et hjelpemiddel.

– Appen kan inngå i et arbeid for å forebygge underernæring, men alene kan den ikke gjøre dette. Den bør inngå i et større tiltak med både kontakt med helsetjenesten og liknende, sier Fuglerud.

APPETITT

- I prosjektet legges det vekt på samspillet mellom appetittvekkende og sansestimulerende matretter med adekvat energiinntak og strukturering av måltidsrytme.

- Appen legger også opp til varsling av måltider, oversikt over konsumert mat, og mulighet til nærvær med andre.

- Appen inneholder bilder og enkle forklaringer av ca. 150 ulike matretter og drikke.

- Det er også noe tilrettelagt kunnskap om helsefremmende kosthold og spesielle aldersmessige hensyn, anbefalt behov og tiltak for å stimulere matlyst.

Strenge krav om en intuitiv app 

Prosjektleder Moen forteller at det har vært blandede reaksjoner fra de eldre etter at de har testet appen, men at det har vært mye positivt. Appen er utviklet for å være lett å bruke for personer med liten IKT-erfaring. Men de er avhengig av at brukerne vet hva et nettbrett er, og at de husker hvordan de bruker appen.

– Vi har fått tilbakemelding på at flere av brukerene har fortsatt å bruke appen i etterkant, sier hun og legger til:

– Vi har stilt strenge krav om at det skal være en intuitiv og enkel app å bruke for de eldre, og derfor har utfordringene med å få ganske uerfarne brukere til å benytte seg av appen ikke vært så store.

Synlige funksjoner

Sjefsforsker Kristin S. Fuglerud i Norsk Regnesentral sier at arbeidet med appen har fokusert på at brukergrensesnittet ikke har for mye informasjon, slik at det ikke blir forvirrende. 

– Det har vært en utfordring å forbedre detaljer i brukergrensesnittet. Vi må blant annet tenke på om vi skal bruke sveip eller touch-funksjon, forteller hun.

Hun forteller at de har forsøkt å ha mest mulig av funksjonene de eldre skal bruke godt synlig hele tiden.

– Slik skal de ikke ha behov for å huske hvor ting befinner seg fra gang til gang, sier Fuglerud

Godt utgangspunkt for videre arbeid

Prosjektet har også hatt med helsepersonell i testingen av appen, men den er for øyeblikket ment for hjemmeboende eldre. 

–  Appen kan brukes av helsepersonale slik den er nå, men vi har fått tilbakemeldinger på at de ønsker seg noe mer funksjonalitet knyttet til appen for å få enda mer nytte av den, understreker prosjektleder Moen. 

Hun ser også for seg at appen åpner muligheter for videre forskning og arbeid.

– Hvis man klarer å lage en app til eldregenerasjonen som ikke er kjent med teknologien, og som ikke er vant til å bruke den, klarer man også å lage noe til helsepersonell og andre brukergrupper, sier Moen.