Feilsortering er en norm

Avfallsanalysen 2017 er en årlig analyse som blant annet tar for seg nordmenns kastevaner. Kommunikasjonsrådgiver i Oslo renovasjonsetat, Jørgen Bakke Fredriksen, peker på resultatene som positiv framgang med en del rom for forbedring.

- I matavfallet går feilsorteringen jevnt nedover hvert år, men i restavfallsposer ser vi fortsatt mye feil.

Store tall

Matavfallet inneholder ca. 5 prosent feilsortert avfall, plastavfallet har ca 21 prosent, og restavfallet inneholder mer matavfall enn faktisk restavfall. Om dette kan tyde på lite forståelse rundt sortering, er ikke Fredriksen sikker på.

- Jeg tror ikke kunnskapen er problemet, men det er jo såklart situasjoner med “hvor skal den og hvor skal den”, sier han. 

Kan være skadelig

Der feilsorteringa gjør mest skade er i matsøppelposene.

- Mye feil i de grønne posene kan påvirke gjennvinningen, og gå negativt utover biogass og biogjødselen, sier Fredriksen.

Matavfallet i Oslo sendes til et biogassanlegg på Nes for å bli gjenbrukt. Plastembalasjen sendes til Tyskland for gjennvinning, mens restavfall blir brent.

- Det er mest feil i restavfallsposene, men dette vil ikke påvirke like mye, siden det brennes uansett, forklarer Fredriksen. 

Vil øke resirkulering

Målet for renovasjonsetaten for 2018 var at de skulle prøve å få 50 prosent av all innsendt søppel resirkulert, men de utrykker nå at dette målet ikke kan nås i tide.

- Vi skulle gjerne nådd målet vårt for 2018, men ligger nå på ca. 38 prosent som blir resirkulert, sier Fredriksen.