Burkaforbud som symbolpolitikk

Søndag 14. januar kom den politiske plattformen for den nye regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. I plattformen vil regjeringen blant annet forby ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner. Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson for SV, mener at forbudet er symbolpolitikk. 

– Ansiktsdekkende hodeplagg er ikke et særlig utbredt problem, og det trengs ikke nytt regelverk fordi dagens regler gjør det mulig for utdanningsinstitusjonene å forby bruk av dette hvis det skulle bli et problem. Derfor er dette mest symbolpolitikk, skriver hun i en e-post til Journalen.  

SV er likevel enige i at slike plagg er uønsket i utdanningssituasjoner. 

– Vi mener det ikke skal være anledning til å dekke til ansiktet i jobben i barnehage eller en utdanningsinstitusjon, eller når man går på skole eller høyere utdanning, skriver hun. 

Medlem av utdannings- og forskingskomiteen for FrP, Åshild Bruun-Gundersen mener tiltaket vil hindre kvinneundertrykking. 

 – For den enkelte kvinne som opplever å blir utsatt for kvinneundertrykking, betyr er slikt vedtak hele verden. I Norge skal alle kvinner ha like muligheter og like rettigheter og Frp vil beskytte kvinner mot enhver form for undertrykking, sier hun. 

Vil sende ut et signal

Bruun-Gundersen mener at det er viktig å sende ut et signal.

– Ved å opplyse skolene at dette er et område hvor man ikke har lov å bære burka eller niqab så har man også sendt det signalet om at det ikke er greit, sier hun. 

Hun sier at de ved forbudet også ønsker å gi et signal til omverden.

– Det er klart at flyktningstrømmen til Norge har økt de siste årene, det er jo et viktig signal å vise at burka og niqab i dette samfunnet ikke er ønskelig. Det er et kvinneundertrykkende plagg og vi er opptatt av å ivareta kvinners rettigheter. Vi ønsker rett og slett ikke å ha det i det norske samfunnet, sier hun. 

Utdanningssituasjoner

Regjeringens høringsforslag omfatter hele utdanningsløpet innenfor privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, og vil gjelde både elever og ansatte. Også introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere rammes.

– Vi ønsker å gjøre det på mange institusjoner. Men særlig på utdanningsinstitusjoner fordi veldig mye av kommunikasjonen mellom mennesker foregår non-verbalt og det er viktig og kunne se hvem man prater med i ansiktet, sier Bruun-Gundersen.

Forbudet vil gjelde i alle relasjoner mellom student og lærer, men med noen unntak. 

– Det er en del ansatte på skolen som ikke har direkte påvirkning i utdanningssituasjoner og da vil ikke forbudet gjelde de. Det vil typisk være hele skoleområdet som blir omfattet av det men i alle skolesituasjoner så dukker det opp besøk som kanskje bare går igjennom skolegården, og forbudet er ikke nødvendigvis så strengt, sier hun. 

Hun understreker at ikke alle detaljene er på plass enda.

– Detaljene vil komme etterhvert, forbudet er ikke gått igjennom enda. Det er signalisert at regjeringen ønsker å ha det. Den nye regjeringsplattformen med FrP, Venstre og Høyre går inn for forbudet, også må man også sikre flertall i stortinget og få på plass detaljene rundt det, sier hun.