Rekonstruksjon Utøya snur terror til håp

Flere av de medvirkende var tilstede under visningen av den nye dokumentaren om en av de verste terrorhandlingene i Europas historie. Det var lagt opp til en kveld med både filmvisning, samtaler og debatt. Overlevende og medvirkende i dokumentaren, Torje Hanssen, som også får sin historie gjenfortalt i Paul Greengrass’ «22 July» forteller til publikum at han lenge levde med en forsvarsmekanisme etter det han hadde opplevd. 

– Jeg valgte å bli med i filmen fordi jeg var midt i en prosess i å forstå hvem jeg var og er. Som fjortenåring var det vanskelig å tilnærme seg hverdagen etter noe sånt. Jeg latet lenge som om alt var bra.

Han forteller videre at han ville være med på dette prosjektet fordi han allerede var i gang med å bevisstgjøre seg selv. Hanssen så på rekonstruksjonen som en nyttig videreføring av denne prosessen han allerede hadde startet. 

Regissere seg selv

Innspillingen av dokumentaren ble gjort i et studio i Nord-Norge. Her møttes de fire overlevende og tolv andre ungdommer som ønsket å forstå og hjelpe. Produksjonen hadde lagt opp til at de overlevende skulle gjenfortelle sine historier i et svart rom med kun hvit teip, jernstenger og andre tilgjengelige gjenstander. Den overlevende fikk velge en representant for seg selv blant de tolv ungdommene. Dette skulle gi den overlevende en mulighet til å regissere sin egen historie. 

En viktig grunn til at regissør Carl Javér ville lage denne filmen var at 22. juli ikke skal forbindes med gjerningsmannen, men med de overlevende. Han forteller til Journalen at han lenge hadde tenkt på ulike måter å fortelle historier. 

– Jeg tenkte at denne metoden ville fungere bra. Grunnen er blant andre, at når man får velge en representant for seg selv, når man spør: “Vil du være meg?” skjer det et magisk øyeblikk. Det rommet vi skaper når man får regissere seg selv og se seg selv utenifra gjør at den overlevende er både tilbake i 2011, men også tilstede her og nå.

I tillegg beskriver Javér at blikkene og utrykkene hos de overlevende gir bilder som vi kanskje aldri har sett før. 

– De overlevende skulle få ha kontroll. De fikk til og med endre på virkeligheten og redde sine venner som døde, sier den svenske regissøren. 

Må ikke glemmes

De unge politikerne hadde mange viktige temaer og snakke om rundt hendelsen på Utøya og i regjeringskvartalet. Litt av målet med filmen er i følge Javér nettopp det at den kan starte en samtale. 

Renate Tårnes, generalsekretær i AUF oppfordrer publikum til å ta vare på historien. 

– Med filmer som denne og andre kunstprosjekter kan vi få hjelp til å forstå og tørre å prate om det. Det er en berøingsangst rundt dette temaet som vi må bevege oss bort i fra. 

I følge Tårnes og hennes kollegaer er ikke debatten angående Utøya og høyreekstremisme tatt. Leder i Rød Ungdom, Tobias Drevland Lund mener at de unge politikerne er flinkere til å snakke om disse temaene enn de “voksne” i moderpartiene. Han forteller at politikerne i de ulike ungdomspartiene har en bedre dialog dem i mellom. Han får bekreftende smil og nikk fra de andre i panelet. 

– For min del finnes det politiske årsaker til å lage en film. Dette var et angrep på demokratiet ut i fra en høyre fascistisk tradisjon, og størrelsen av denne forbrytelsen, i form av hvordan den bryter mot samfunnskontrakten og alle menneskelige kontrakter, gjør at vi blir en europeisk “nine elleven” Denne hendelsen er viktig å forstå. Vi må lære av den, sier Javér til Journalen. 

Se trailer her: