En sikkerhetsvakt vokter området til Radio Shabelle. Radiostasjonen er blant hovedmålene til opprørsgruppen Al-Shabaab. Illustarsjonsfoto: Tobin Jones/AU-UN IST Photo.

Hverdag med frykt for drap og bilbomber

Dette er historiene til de sist drepte journalistene i Somalia.
Torsdag, 30 mai, 2019 - 14:06

Skutt to ganger i hodet. Knivstukket bakfra. Sprengt i selvmordsangrep.

Få arresterte. Ingen dømte.

Frykten er en del av hverdagen i et av verdens verste land for journalister.

Fredsparken

Abdirisaq Qasim Iman var 21 år gammel. Han studerte informatikk ved SIMAD-universitetet i hovedstaden Mogadishu. Ved siden av jobbet han for TV-kanalen Somali Broadcasting Service.

Torsdag 26. juli i fjor var Iman passasjer i en bajaj, en trehjuls motorsykkeltaxi. Hans bror sa i ettertid at Iman var på vei hjem fra jobb. En representant for TV-kanalen fortalte at han var på vei fra universitetet til Waaberi-distriktet, en snau mil sør for universitetet, mot kysten. Der skulle han ta noen opptak for TV-kanalen til en reportasje de lagde.

Iman kom til Fredsparken, et leke- og fritidsområde, i det distriktet hvor han skulle gjøre opptak. Parken er godt beskyttet av gjerder og blokader. Våpen, pistoler og kniver er forbudt. Det er også kat-tygging og sigarettrøyking.

Et reisebyrå omtaler Fredsparken som en surrealistisk oase i ørkenen.

I nærheten av parken ble Iman skutt to ganger i hodet.

Ifølge den internasjonale organisasjonen for pressens sikkerhet Commitee to protect journalists (CPJ) ble bajaj-taxien stoppet av en politimann på et sjekkpunkt. Iman satt med kamerautstyret sitt synlig. De ble beordret til å snu og kjøre en annen vei, mens politimannen pekte på dem med et AK-47 maskingevær.

Iman protesterte på at politimannen instruerte med våpenet. Han fikk til svar at politimannen kunne blåse hodet av ham. Så ble han skutt.

Politikommisær Bashir Abdi Mohamed fortalte til CPJ i juli 2018 at saken etterforskes, men har ikke svart på senere henvendelser.

I august 2018 var fortsatt ingen arrestert, ifølge Ismail Sheikh Khalifa i Human Rights Journalists til CPJ.


En tekniker i Radio Shabelle forbereder en sending. Radioen er det mest utbredte mediet i Somalia. Foto: Tobin Jones/AU-UN IST Photo.

Den dystre statistikken

Imans skjebne er ikke unik. De ti siste årene er 45 journalister blitt drept i Somalia. Siden 1992 er minst 71 journalister og media-arbeidere drept på bakgrunn av sitt arbeid.

Få drap etterforskes av myndighetene. Ifølge CPJ er Somalia det landet som er dårligst på å straffeforfølge de som dreper journalister.

CPJ lager hvert år en liste over de dårligste landene på dette. Somalia har vært blant de 14 dårligste i verden siden 2008, da listen ble laget første gang. Det er fjerde året på rad de ligger nederst på listen, under Syria og Irak. 

Alvor av telefontrusler

På vei ut fra kveldsbønn i Elasha Biyaha, i utkanten av Mogadishu, ble Abdullahi Mire Hashi angrepet.

Hashi var produsent og programleder i den religiøse kanalen Darul Sunnah. Der ledet han et morgenprogram. Ifølge CPJ og lokale journalister de har snakket med, kunne lyttere ringe inn til programmet og ta opp store og små saker fra lokalmiljøene. Noen temaer var om skolene var åpne, og om kollektivtransporten var i rute den morgenen.

Programmet ble beskrevet av fagforeningsledere som ikke-politisk. Likevel hadde Hashi i tiden før han ble drept fått trusler på telefon. Han ble spurt om hvorfor han ikke fokuserte mer på opprørsgruppen Al-Shabaab i sine programmer.

Like etter at Hashi kom ut fra kveldsbønnen lørdag 27. oktober i fjor, ble han skutt. Gjerningsmennene flyktet i en bil før politiet kom til stedet.

Internasjonalt press


Audrey Azoulay. Foto: Didier Plowy/Ministère de la Culture et de la Communication.

Hver gang en journalist blir drept, skadet eller arrestert legger internasjonale organisasjoner for journalistsikkerhet press på myndighetene for at de skal etterforske saken og straffeforfølge gjerningsmennene.

I tillegg til CPJ er Reportere uten grenser og UNESCO viktige aktører i mobiliseringen.

– Jeg ber myndighetene stille de ansvarlige for drapet til ansvar, for å hindre frykt og sensur. Ytringsfriheten i somaliske medier har allerede munnkurv, sa generaldirektør Audrey Azoulay i UNESCO etter drapet på Hashi.

– Somaliske myndigheter har plikt til å etterforske drapet og stille gjerningsmennene til ansvar, sa Muthoki Mumo, en av CPJs representanter for Afrika.

Abdirahman Yusuf al-Adala, generaldirektør for informasjonsministeriet uttalte til CPJ i oktober at angrepet virket som et terrorangrep. Han sa myndighetene fordømte angrepet og at saken ble etterforsket, men besvarte ikke CPJs videre henvendelser i desember 2018.

Likevel var ingen arrestert to måneder etter drapet på Abdullahi Mire Hashi.

Slått og skutt

Rundt klokka 23 om kvelden dro Abdirisak Sa’id Osman fra jobb, på vei hjem.

Den 30 år gamle reporteren jobbet for radiostasjonen Voice of Peace.

Den siste tiden hadde Osman intervjuet innbyggere i byen Galkayo om deres bekymringer for kriminelle gjenger og terrorister. Enkelte av intervjuobjektene skal ha nevnt Al-Shabaab som årsak til usikkerhet og utrygghet i byen.

Galkayo ligger i Puntland, en region nordøst i Somalia på Afrikas Horn. I 1998 erklærte regionen seg som en autonom stat. Puntland er ikke internasjonalt anerkjent som selvstendig stat, men som en semi-autonom region i Somalia. Puntland har en egen medieorganisasjon, Media Association of Puntland (MAP).

Utenfor radiostudioet ventet flere personer på Osman. De slo ham hardt flere ganger, så han fikk synlige sår og merker. Så ble han knivstukket to ganger i venstre side, i nærheten av hjertet.

Etter gjerningsmennene flyktet fra åstedet, ble Osman liggende, fortsatt i live. Forbipasserende fikk ham til sykehus, hvor han ble akuttoperert, men livet sto ikke til å redde.

Etter kort tid  ble fire personer arrestert, mistenkt for drapet. Saken ble overført fra politiet til militæret for videre etterforskning, og senere ble fire til arrestert. 

Ennå er ingen fremstilt for retten for drapet. Politiet vil ikke svare på CPJs spørsmål om motivet for drapet. Medieorganisasjonen MAP mener Osmans yrke er en vesentlig del av motivet. De peker blant annet på at mobiltelefonen til Osman ikke ble stjålet.

Bilbomber

Medieveteranen Awil Dahir Salad forlot Somalia i 2005. Han hadde jobbet som journalist siden 1980-årene, men fryktet for sin sikkerhet.

Da han kom tilbake noen år senere som vert for et populært talkshow på TV, reiste han sjeldent uten livvakter og i egen bil.

Ifølge kilder CPJ har snakket med var Salad et midtpunkt i det journalistiske miljøet i Somalia. I tillegg til radio- og TV-arbeidet skrev han noveller om liv og kjærlighet til avisene i Mogadishu.

CPJs kilder er anonyme i frykt for hevnaksjoner.

 


I 2014 beslagla den somaliske hæren våpen og bomber fra al-Shabaab i Mogadishu. Foto: AMISOM

På tross av forhåndsreglene, døde Salad, hans sjåfør og begge livvaktene i en selvmordseksplosjon bak presidentpalasset i Mogadishu 22. desember 2018. Al-Shabaab påtok seg ansvar for angrepet.

Man kan ikke knytte angrepet til Salads journalistiske virksomhet.

– Han var nok på feil sted til feil tid, sa fagforeningsleder Mohamed Ibrahim Moalimuu etter dødsfallet.

Vanskelig hverdag

Selv om Salad ikke var målet for angrepet ved presidentpalasset, er saken talende for de utfordringene somaliske journalister står overfor i sin hverdag.

Frykten for hevn og represalier skremmer journalister fra å uttale seg om saker. Selvsensuren fører til lite åpenhet og debatt om sikkerhet.

Det er også noe usikkerhet rundt tall og detaljer i datamaterialet presseorganisasjonene samler inn. Det er blant annet vanskelig å bekrefte om journalistene ble drept som konsekvens av deres journalistiske arbeid, eller om de var tilfeldige ofre i et angrep rettet mot noen andre.

Informasjonen og data i denne artikkelen tar utgangspunkt i, er fra Committee to Protect Journalists.