Like stort behov for helsehjelp

Ikke et sete er tomt i storsalen i Røde Kors Oslo sine lokaler. Alle er der for å feire et tiårsjubileum. Jubilanten heter Helsesenteret for papirløse migranter, og drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon.

Stemningen er ganske annerledes og mer avmålt enn den vanligvis er på jubileer. Det eneste som lukter feiring er kaffe.

Det handler om menneskerettigheter og politisk apell. At menneskers helse må settes foran innvandringspolitikk og økonomi, var det gjennomgående budskapet blant talerne.

– Helsehjelp er noe alle som bor i Norge skal ha rett til. Men det er mange som ikke får det fordi de mangler et personnummer eller oppholdstillatelse. Virksomhetsleder Linnea Näsholm på Helsesenteret, mener det ikke er riktig at ideelle og frivillige organisasjoner skal sitte med ansvaret.

Årlig er det rundt 800 pasienter som bruker Helsesenteret, fordelt på omlag 3000 konsultasjoner. Antallet pasienter er ganske stabilt siden oppstarten for ti år siden. 

Krever politisk handling

– Tidligere ble det sagt at politkere tenker for mye på konsekvenser. Jeg er uenig, jeg syns de tenker for lite på konsekvenser, mener Sara Shafighi som er leder av Mangfoldsrådet i Trondheim. Salen bryter ut i umiddelbar applaus akkompagnert av jubel.

Organisasjonene som drifter Helsesenteret er klare på at de ønsker en endring i forskriften som omhandler helsehjelp til personer uten fast opphold i landet.

– Papirløse må få tilgang til subsidiert helsehjelp som andre pasienter. Det må på plass en finansiell ordning som sikrer refusjon til de som yter helsehjelp, sier Näsholm.

Videre mener hun det er avgjørende med en holdningsendring blant politikere, helsepersonell og fagpersonell som sikrer at helsevesenet yter helsehjelp basert på behov.

Generalsekretær i Røde Kors Bernt G. Apeland var også tilstede på markeringen. Se hva han ønsket seg på vegne av Helsesenteret i videoen under:

Åpner for dialog

James Stove Lorentzen, medlem av helse- og sosialutvalget i bystyret i Oslo, deltok i en paneldebatt sammen med andre stortings- og lokale politikere. Temaet var “Hva kan vi gjøre mer i Norge?”.

– Jeg er positiv til helsehjelp til alle fordi vi ikke ønsker syke mennesker i Norge. Likevel kan ikke de papirløse få fulle rettigheter. Mange oppholder seg ulovlig i landet. Hvis papirløse skal ha fulle rettigheter så kommer det til å koste staten for mye, sier Lorentzen til Journalen.

Han presiserer at det ikke er slik at de papirløse migrantene ikke får helsehjelp.

– De får akutt hjelp. Dersom noen brekker et bein eller et barn blir sykt så blir de tatt hånd om av helsevesenet.

– Vi er åpne for å gå i dialog med Helsesenteret og høre hvilke behov de har og hva vi kan bistå med. I 2020 har vi også økt bevilgningen fra 500 000 til 1,6 millioner, sier Lorentzen.

De papirløse

Helsesenteret ble opprettet i 2009 og har siden tilbudt gratis helsehjelp til papirløse migranter. Ifølge Røde Kors er papirløse migranter personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, men som av ulike årsaker forsetter å oppholde seg i Norge.

En av dem er Nasim Alimoradi som har levd i Norge i over 13 år. Han har en historie som politisk aktiv og kan derfor ikke sendes tilbake til hjemlandet Iran. Alimoradi er bruker av Helsesenteret, men jobber også der som frivillig miljøarbeider én gang i uken.

Det er hans tur til å frem til talerstolen. Ikledd en grå sixpence og mørke klær fremfører han et dikt som tydelig betyr mye for han. Stemmen blir stadig mer skjelvende og øynene blankere, både hos Alimoradi og blant publikum.

– Helsesenteret er det det eneste stedet jeg føler meg inkludert. Mirakler skjer der hver eneste dag. Det er ikke lett å finne ord for hva senteret har betydd for meg, sier han.