Teaterpremiere på Rommen Scene

Handlingen utspiller seg i terapirommet, hvor kjendispsykiater Åsmund Haldorsen møter den dyktige, men ulykkelige, forsvarsadvokaten Farooq Ghoman. Deres relasjon kan imidlertid ikke beskrives som et typisk forhold mellom pasient og behandler; i stedet utvikler terapien seg til en form for verbal boksekamp, styrt av deres forskjellige bakgrunn og livserfaringer.  

Stykket beskrives som et grenseland mellom virkelighet og fiksjon, hvor temaer som kultur, religion, ensomhet og tilhørighet diskuteres, ved hjelp av virkemidler som dans, musikk og poesi. 

Teaterstykke utenom det vanlige 

Regissør Toni Usman forteller at publikum kan forvente et uvanlig teaterstykke, hvor det meste kan skje. 

– Vi har ikke fulgt noen spesifikke spilleregler. Men publikum kan forvente mye nytt og spennende, mye humor og latter, blant mye alvor, sier han. 

I presseskrivet deres beskrives karakterene som vidt forskjellige.

– Kan vi beskrive møtet mellom dem som en kulturkrasj? 

– Man kan godt beskrive det som et treff mellom kulturer som utarter seg til en krasj.

Usman mener de fleste vil kjenne seg igjen i temaene som tas opp i forestillingen, men at forskjellige grupper ikke nødvendigvis vil kjenne seg igjen i de samme tingene.

 – Du kan ikke fortelle den samme vitsen over hele verden, og forvente at det skal oppleves like morsomt av alle, fordi man tolker kulturelle koder på forskjellige måter, forklarer han.

Han forteller videre at hensikten med stykket ikke er å kritisere eller å gi ros, men heller å reise noen spørsmål. 

– Dette er mine observasjoner av samfunnet. Jeg er ikke så opptatt av å gi noen svar, men synes det er fint å være med på å stille noen spørsmål som setter i gang tankene. 

Uklart skille mellom pasient og lege 

Rollene som Farooq og Åsmund spilles av henholdsvis Manish Sharma og Knut Steen. 

– Kan dere/du beskrive forholdet mellom Farooq og Åsmund? 

– Begge vil ha noe fra den andre, sier Sharma. 

For den pliktoppfyllende innvandrersønnen Farooq blir terapien et fristed hvor han får utløp for tanker og følelser han ikke kan snakke om med resten av omverdenen, som for eksempel følelsen av mislykkethet og utenforskap, forteller Sharma. 

For den tilsynelatende suksessfulle kjendispsykiateren Åsmund dreier det seg om å tøye grensene i terapirommet. 

– Det starter som et profesjonelt forhold, men sklir etter hvert ut i noe mer personlig etterhvert, sier Steen.  

Dans som en ekstra komponent 

I tillegg til de to skuespillerne, har regissør Usman i samarbeid med koreograf Kari Anne Bjerkestrand inkorporert et element av dans, representert av Sudesh Adhana, i forestillingen. Adhana er født og oppvokst i India, og har en bachelorgrad i samtidsdans fra Kunsthøgskolen i Oslo(KHIO). 

Adhana forklarer at danseren ikke representerer en spesifikk karakter i stykket, men brukes heller for å beskrive Farooq og Åsmunds indre følelsesliv. Han tror en forestilling som Hundre % kan åpne opp for nye samtaler og perspektiver om kompliserte temaer som psykisk helse, innvandring , integrering og identitet. 

– Fordi dans er nonverbalt, appellerer ikke bevegelsen til tanken og logikk, men mer til instinkt og emosjon. Danserens rolle i dette stykket er å bevege publikum på en annen måte enn når de får masse tekst og drama, avslutter Bjerkestrand.