PST spår alvorlig utfordring for demokratiet

– Halla.

Hans Jacob Huun Thomsen (22) småjogger ned trappen fra Unge Venstres kontorer. Han åpner døren og ønsker velkommen med et fast håndtrykk. Nestlederen i ungdomspartiet står rakrygget, ikledd grønn genser for anledningen.

– Bare bli med opp, sier han og viser vei. 

Fra kontoret kan Huun Thomsen se ned på Youngstorget. I tillegg til å være ungdomspolitiker er han spaltist for tidsskriftet Minerva. Fingrene hans løper over tastaturet. Han skriver om alt fra aktiv dødshjelp til avskaffelse av monarkiet. 

– Det er ikke så ofte at jeg får tilbakemeldinger på utseende mitt. Men, hvis min kvinnelige leder Ane Breivik møter opp på en debatt, kan hun få tilbakemeldinger på hva hun har på seg eller sminken sin, sier han.

Rett over gaten fra Venstres Hus ligger det tidligere regjeringskvartalet. Bygningsarbeidere og heisekraner, 12 år etter 22. juli-terroren, er en påminnelse om hvilken risiko som kan komme av å engasjere seg politisk. Huun Thomsen tror økt trusselaktivitet kan være en konsekvens av saker som har blitt avdekket i poltikken det siste året. 

– Man har avslørt at ordninger som pendlerboligene har blitt utnyttet. Det kan være en årsak til at hetsen og truslene forverres, sier han. 

Han opplever at det skapes en økende avstand mellom politikere og velgere. 

– Det er et uromoment at det som har vært en av suksessfaktorene ved det norske samfunnet og i norsk politikk; nettopp at vi har hatt svært lave forskjeller og høy tillit til hverandre, står i fare for å smuldre opp, sier Huun Thomsen.

En dobling av politikere som vil slutte

Kontoret til Tore Bjørgo kunne vært et lite bibliotek. Bøker står tett i tett med titler som “Fremmedkrigerne” og “European democracies”. Fra kontoret forsker han blant annet på høyreekstremisme og hatkriminalitet.

Bjørgo sier at de har sett en økning i indirekte og direkte trusler mot politikere. I 2013 var det 7 prosent av politikere som vurderte å slutte på bakgrunn av trusler og hets. I dag er det 14 prosent, altså en dobling i følge Bjørgos forskning. Han mener økningen kan kobles til utbredelsen og bruken av sosiale medier. 

– Det er blitt lett å si fæle ting, og folk sier det uten å tenke seg om. Det krevdes litt mer å skrive et brev og klippe ut bokstaver fra ukeblader for å skrive et trusselbrev. Nå er det tre glass rødvin mellom meg og å sende en trussel, sier han.

I følge Bjørgos forskning får ikke ungdomspolitikere nødvendigvis mer hets, men konsekvensene kan være større. 

—De er reddere og det har større konsekvenser, for eksempel i form av å trekke seg ut, sier Bjørgo. 

Inspirert av USA

Bjørgo forteller at det er flere grunner til at trusselaktiviteten mot myndighetspersoner kan øke akkurat nå. Han mener det kan dreie seg om at politikere er mer eksponert i et valgår.

– I et valgår er det mer utadrettet politisk aktivitet. Det er for eksempel flere politikere som står ute på gata. Ved forrige valg så vi for eksempel at noen AUFere ble angrepet på åpen gate, sier Bjørgo.

Han myser mot pc-skjermen og peker på flere statistikker fra sin forskning på temaet. Bjørgo poengterer at trusler og hets mot politikere er en del av en internasjonal økende trend. Han peker på at grupper i ulike land tar inspirasjon fra hverandre.

– Noe kan være “spillover” fra det som har skjedd i USA, vi ser for eksempel hvordan parlamentstormingen og QAnon-konspirasjonen har spredt seg. Det er mye transnasjonal inspirasjon av både aksjonsmåter og konspirasjonsteorier, sier Bjørgo. 

Fare for å miste viktige stemmer

Sola skinner gjennom vinduene på Venstres Hus og reflekteres på en hvit tavle der noen har tusjet “God tirsdag. Ha en fin uke på jobb!”.

Ved siden av han står en tom kaffekopp og en pakke røde epler. Nestlederen har vært politisk aktiv i tre år. Huun Thomsen er bekymret for hvilke konsekvenser hets og trusler kan ha på samfunnsdebatten. 

– Det er skremmende at folk kanskje ikke tør å ytre meningene sine i frykt for å motta hets og trusler. Mange opplever nok at ytringsrommet blir mindre, og da står vi i fare for å miste viktige stemmer som utfordrer majoriteten i samfunnet, sier han.

Han mener utviklingen kan gå utover det unge engasjementet. 

– Vi står i fare for at færre både engasjerer seg, men også melder seg inn i politiske ungdomspartier dersom man opplever at det er stor politikerforakt. Vi kommer oss ikke like mye fremover i samfunnsdebatten som vi ideelt sett kunne gjort dersom alle turte å si det de mener, og ikke var redde for å motta hets og trusler, sier han.

Professor Tore Bjørgo mener det kan oppstå skjevheter i hvem som deltar i samfunnsdebatten. Han sier at folk har forskjellige livserfaringer som gjør at man ikke håndterer det negative som kommer med å være i det offentlige.

– Jeg tror ikke det blir et problem å fylle alle setene i stortingssalen for å si det sånn, men det kan påvirke hvem det er som sitter der, sier han.

Man må tåle å stå litt i det

Forskning viser at hets og trusler fordeler seg relativt jevnt utover de ulike politiske partiene. Representanter fra Grønn Ungdom, Rødt og FpU har alle funnet metoder for å håndtere politikerhverdagen. 

– Mitt beste tips er å ikke lese kommentarfelt i saker man selv er med i. Alt som kan tolkes som trusler bør sendes til PST med en gang. Det å få hets er en liten del av å være ungdomspolitiker, men det kan ta mye energi dersom man lar det gå inn på seg, sier Tobias Stokkeland, sentralstyremedlem i Grønn Ungdom. 

– Man må bare få litt tykk hud og tåle å stå litt i det. Vi sier spesielt til de unge jentene at de rett og slett må kunne politikken skikkelig godt, de må ha stålkontroll. Du må ha den tryggheten i deg selv og vite at argumentene du kommer med stemmer, sier Liv Müller Smith-Sivertsen, nestleder i Rød Ungdom

– Jeg har sluttet å lese kommentarfeltene. Jeg har ikke behov får se tilbakemeldinger som kommer på ting jeg sier. Misforstå meg rett, det er ikke det samme som å ikke lytte til velgerne, for det er jeg veldig interessert i. Kommentarfeltene på TikTok for eksempel er ikke alltid så saklige, og da mener jeg det er viktig for oss som politikere å kunne ta litt avstand fra alt som foregår noen ganger, sier Simen Velle, nestleder i FpU.

Alt er lov i ytringsfrihetens navn

I hvert fall nesten.

Lise Spikkeland er spesialrådgiver i lokaldemokrati og etikk, og jobber i kommunesektorens organisasjon (KS). KS har gjort undesøkelser på hets og trusler mot politikere. Hun peker på et vanskelig skille mellom legitim kritikk av politikere og ubehagelig hets. 

– Det er jo ganske høy terskel før du bryter norsk lov. Du kan si ganske mye slemt til noen før det er et lovbrudd, og det oppleves nok ganske tøft at folk har lov til å ytre seg så kritisk, sier Spikkeland.

Professor Tore Bjørgo på UiO deler det samme synet. Han viser til ytringsfrihetskommisjonen sitt arbeid. 

– Kommisjonen skulle avveie ytringsfriheten opp mot beskyttelse av de som blitt utsatt for trakassering og trusler. Jeg synes nok kommisjonen har stått vel tungt opp for ytringsfriheten til de som trakasserer og i mindre grad de som blir fratatt sin ytringsfrihet gjennom å bli trakassert og truet, sier Bjørgo.