Tor Kristiansen forteller at man gjerne tror at det er trygt i Norge, men at ting kan endre seg raskt. Foto: Heine Sandvik Brekke

– Vi har en ferdigpakket sekk

Egenberedskapsuka 2023 er i gang. Sjekk om du har det som trengs.
Onsdag, 1 november, 2023 - 21:00

– Vi har en ferdigpakket sekk med ting som vi kan klare oss med en dag eller to, sier Tor Kristiansen utenfor Grønland T-banestasjon.

Årets tema for Egenberedskapsuken er “Øve”, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer folk å tenke gjennom hva de ville gjort i en eventuell krisesituasjon. 

– Jeg har også har en bobil, som jeg passer på at har godt med diesel på tanken, sier Kristiansen.

Nødetater må prioritere

Gjennom en rekke digitale øvelser, presenterer direktoratet flere situasjoner som kan ramme Norge: Det blir strømbrudd, mobil- og internettforbindelsen blir brutt, vannet blir forurenset eller at forsyningen svikter. Det siste scenarioet går ut på at man må klare seg hjemme med det man har.


Sivilforsvaret bidrar med kompetanse under Egenberedskapsuka. Foto: Simen Prestaasen / DSB

Kommunikasjonsrådgiver i DSB Tore Kamfjord forklarer at man må være forberedt på å klare seg på egenhånd i noen dager.

– Norge har jo god beredskap, men hvis det skjer en stor hendelse som rammer mange, så kan ikke alle få hjelp samtidig. Da må nødetatene først prioritere dem som trenger hjelp aller mest, sier Kamfjord.

Kamfjord viser til nylige hendelser, blant annet ekstremværet “Hans”, som i sommer rammet Innlandet og Viken hardt. 

– Noen steder ble isolert på grunn av skred, og gjorde at man ikke kom seg til butikken. 

På vinterstid kan det være særlig utfordrende å holde varmen dersom et strømbrudd skulle inntreffe, ifølge Kamfjord. 

– Dersom man har vedovn, ved og fyrstikker, klarer man seg greit. Hvis ikke, kan man tenke gjennom om det er noen man kan søke husly hos.

Én av seks er ikke forberedt

I en rapport laget for DSB i 2022 kommer det frem at nær fire av ti har tenkt gjennom hva de skal gjøre ved bortfall av strøm. Samtidig svarer én av seks at de ikke er forberedt på å klare seg selv i tre døgn, dersom man mistet tilgang til strøm, tele-/mobilnett og internett.


Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at de har fått gode tilbakemeldinger på Egenberedskapsuka. Foto: Simen Prestaasen / DSB

– Vi vet jo at eldre som bor på bygda generelt er bedre forberedt enn de unge som bor i byen. Det er kanskje lettere å bygge opp en egenberedskap hvis du bor i et hus enn hvis du bor i en leilighet, sier Kamfjord. 

Han legger til at det ikke trenger å være komplisert å følge rådene, som er gitt av DSB:

– Det er bedre at mange er litt forberedt enn at ingen gjør noen ting. Hvis du finner noen kanner med vann, lagrer det, passer på at du har litt ekstra av de matvarene du pleier å bruke eller har noe som er litt langtidsholdbart, så er mye gjort.

Verdensbildet preger 

Katty Repstad forteller at hun ikke har et tydelig forhold til egenberedskap, men setter likevel pris på at DSB arrangerer Egenberedskapsuka.

– Nå skjer det så mye skit i verden at man vet jo aldri. Det er bare sunt at folk er forberedt og tenker gjennom slike situasjoner. 


– Jeg har egentlig ikke noe særlig forhold til egenberedskap, og jeg forbinder det med hamstring eller “doomsday”-tenkning, sier Katty Repstad. Foto: Heine Sandvik Brekke

Repstad tror at hun nå kommer til å se hva som er de gjeldende rådene fra DSB. 

– Når det bare er meg selv går det fint, men nå når jeg også har barn blir det litt annerledes.

Mener mange er motivert

– Med hendelsene som skjer i verden, med klimaendringer og kriger, så blir folk mer motivert til å styrke egenberedskapen sin. Mange trenger likevel et ekstra lite dytt for å ta de grepene som er mulig å ta, sier Kamfjord i DSB.


Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at det alltid er en risiko for at folk kan bli redde. Likevel tror han at folk nå har en annen realitetsforståelse. Foto: Simen Prestaasen / DSB

De ulike øvelsene til direktoratet skal gi folk mulighet til å reflektere rundt deres egenberedskap.

– Det er lett og tilgjengelig å gjennomføre øvelsene, også får man gode tips etterpå, sier Kamfjord.

Eksempel på beredskapslager

Slik kan et beredskapslager laget for at man skal kunne klare seg i tre døgn se ut, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: 

  • 9 liter vann per person 
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio 
  • Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Sanitetsprodukter
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme 

Kilde: Sikkerhverdag.no

 

 

 

 

 

Emneord: