Forurensning i skyggen av isbading

Hun går målrettet forbi de fargerike badstuene og videre mot kanten av bryggen. Håndkleet legger hun forsiktig på en benk.

I det iskalde, blikkstille vannet trår hun forsiktig ned trappen fra bryggen. Noen sekunder senere kaster hun seg ut. Nå ser man bare den lyseblå lua med det norske flagget på, og det korte, lyse håret som stikker ut på sidene.

– Herlig, sier hun rolig fra vannet.

– Er det kaldt?

– Ja, det er litt kaldt, men veldig forfriskende, og det gjør godt for kropp og sjel, følger hun opp med mellom svømmetakene.

Anne Kristin Møller er fortfatter og helårsbader. Hun har drevet med isbading siden 2015, og har skrevet boken “Isbading Norge rundt”. Onsdag ettermiddag svømmer hun på Sukkerbiten ved Operaen.

Flere plaget de siste årene

De siste somrene har man flere ganger fått høre frarådinger fra Oslo kommune mot å bade i Oslofjorden, blant annet gjennom VG, NRK og Nettavisen. Grunnen til dette er kloakkutslipp og kjøttetende bakterier i fjorden. Problemet er størst i indre Oslofjord, hvor folk strømmer til på varme sommerdager.

I 2016 ble tre eldre alvorlig syke av bading i Oslofjorden. Den gangen var det stor vekst av vibriobakterier som utløste sykdommene. 

I 2018 var det et likt tilfelle hvor syv personer ble alvorlig syke av de samme bakteriene. 

Populære badstuer

Marinbiolog Henning Røed (68) mener man skal være forsiktig med å bade på badeplassene nær Oslo sentrum.

– Om vinteren er det et fåtall som bekymrer seg over om fjorden er grumsete og forurenset. Men det er ikke slik at fjorden bare er forurenset om sommeren, forteller Røed.

– Badstuforeningene har gjort at folk bader på helt andre tider av året. Mange av disse badstuene ligger tett i sentrum av byen, og det er der det er mest forurensning. Grunnen til det er at Akerselva renner ut der, sier han.

Anne Kristin Møller uttrykker at hun er kald, og går bestemt mot badstua. Det drypper fra den sorte badedrakten hennes. Dampen fra badstuen siger sakte ut idet hun åpner døra. Latter og småprat brer seg ut inne i varmen. 

Møller mener at badstuer kan bidra til noe positivt for Oslofjorden.

– Jeg tenker jo det at det er veldig positivt at disse badstuene har kommet opp i hele Oslo-gryta. Det kan sette fokus på at vannet må være rent. Man kan ikke bade og ha disse badstuene i Oslo-gryta hvis det ikke er forsvarlig å bade der, sier Møller. 

– Og det setter jo egentlig krav til kommunen. De må informere oss badere om vannet er forsvarlig å bade i eller ikke, legger hun til.

Journalen venter på svar fra Oslo kommune angående vannkvaliteten rundt badstuene. Ifølge kommunens nettside ble sist måling av vannkvaliteten gjennomført 12. september 2023.

– Oslofjorden er syk

Marinbiolog Henning Røed peker på en bekymringsfull trend med økende forurensning i fjorden, som kan true badingen. 

Røed forklarer at Oslofjorden lider under belastningen av økende befolkning og forurensning, med 60 prosent økning i utslippene over de siste 40 årene. Dette kan føre til en usikker fremtid for bading i fjorden, spesielt i områdene nær Akerselva.

– Oslofjorden er svært syk. Hvis vi ikke tar tak i forurensningsproblemene og forbedrer rensesystemene våre, kan det komme en tid hvor det ikke lenger er forsvarlig å bade i fjorden i det hele tatt, advarer Røed.

Etter mye regnfall kan en del kloakk havne i elver og bekker. Rensesystemene klarer ikke rense alt vannet som blant annet renner gjennom Akerselva. Det urene vannet blir igjen skylt ut i havet og i de populære badeområdene i Oslo sentrum. 

Tryggest om vinteren

Om sommeren kan man bli frarådet å bade, men i de kaldeste månedene, hvor det har blitt mer og mer populært å bade, hører man ikke noe om det. Røed peker ut temperaturene som en faktor.

– De farlige bakteriene og virusene er avhengig av varme og sollys, og mangelen på disse elementene om vinteren begrenser deres vekst. Dette er noe vi skal være takknemlige for, ellers ville ikke bading i det hele tatt være trygt, sier han.

– Men med den globale oppvarmingen ser vi en økning i nedbør, og kraftigere regnskyll. Når avløpssystemene blir overbelastet, kan urenset avløpsvann ende opp i elver og til slutt i fjorden, og forsterker forurensningsproblemet, følger han opp.

Isbadere som voktere

Denne ettermiddagen har Anne Kristin Møller og flere venninner leid en av de populære badstuene ved indre Oslofjord. Det begynner å dale lett snø fra himmelen. Atmosfæren er fylt med spenning, latter og iskalde hyl.

Møller stiller seg under én av flere dusjer med varmt vann på bryggen. Hun forteller om hvordan isbading har hjulpet henne med stressmestring.

– Jeg vil si at jeg på mange måter har blitt roligere av å drive med isbading, sier hun.

Hun forteller at det viktigste er å tenke positivt og beholde roen før man går i vannet.

– Pleier du å sjekke vannet før du går ut?

– Jeg bruker å se om vannet er klart eller grumsete. Om det er grumsete, holder jeg meg unna. I tillegg bader jeg ikke etter kraftig regnvær, forklarer hun.

Møller deler sin bekymring for fjordens tilstand og understreker viktigheten av å overvåke vannkvaliteten nøye. Hun peker på behovet for bedre rensesystemer og økt bevissthet for å bevare vannkvaliteten.

– Det er trist å tenke på om det en dag skulle bli uforsvarlig å bade i vakre Oslofjorden. Vi må fortsette å isbade for klimaet, uttrykker Møller. 

Hun oppfordrer til handling, og foreslår at isbadere kan spille en rolle som voktere for vannkvaliteten ved å rapportere om urenheter til kommunen. 

Mer og mer trendy

Isbading har blitt mer og mer trendy de siste årene. Det kommer frem at en av fem unge vil bade på vinteren, i en undersøkelse gjort av Ipsos i 2022.

På Facebook har gruppa «Isbading i Oslo» 3100 medlemmer. Den populære tiktokeren Jenny Gehrken har 4800 medlemmer i Facebookgruppa «Ungt fellesskap». Der har hun over høsten og vinteren invitert til bading i Osloområdet.

Men med økende bekymring for forurensning i Oslofjorden, reiser det seg spørsmål om fremtiden for den populære aktiviteten.