Kommer seg ikke inn

Frosne fingre knuger om store handleposer, og det klirrer i bjeller fra butikkdører som svinger opp og igjen. Det er en bitende kald tirsdag ettermiddag at Journalen møter Sofie Jansen i Karl Johans gate. Til tross for at det er midt i arbeidsdagen, er det en myldrende folkemengde som møter oss. 

Jansen tusler nedover gata og stopper utenfor et inngangsparti. Mellom henne og døra er det to brede trappetrinn i stein.

– Hvordan har de tenkt til å få oss inn her? sier hun og ser på den store steintrappa. 

– Har de en annen inngang? 

Jansen speider rundt seg og peker: – Der borte er det kanskje bare ett trinn? 

Hun går rundt hjørnet og kikker nysgjerrig inn gjennom en glassdør. 

– Nei, dette er jo en annen butikk, sukker hun oppgitt, og ler: – Jaja, da kommer jeg meg ikke inn her, sier hun og snur rullatoren. 

Til daglig er Sofie Jansen ansatt som organisasjonsrådgiver i NHFU (Norsk Handikapforbund for unge). 

Nedfelt i norsk lov

I dag utgjør mennesker med nedsatt funksjonsevne den største minoriteten i verden. 

FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet og personlig sikkerhet. Universell utforming skal sikre at alle produkter, omgivelser, programmer og tjenester skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem. 

Norge har skrevet under på denne konvensjonen, og den er nedfelt i norsk lov.

Hurdalsplattformen om universell utforming 

Arbeiderpartiets og Senterpartiets landsmøter vedtok i 2021 at Norge skal være universelt utformet innen 2035.

Hurdalsplattformen fastslår at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Det står imidlertid ingenting om når dette skal skje. 

– Skal være universelt utformet i 2025

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet (KLD) Even Aleksander Hagen skriver i en e-post til Journalen at statens eiendomsmasser skal være universelt utformet innen 2025. Han viser til Statsbygg, som forvalter de statlige byggene i Norge, sin handlingsplan. 

– Med unntak av fengsler og enkelte kulturhistoriske eiendommer, skal eiendomsmassene være universelt utformet i 2025, sier han.

– Arbeidet med universell utforming av bygningsmassen har pågått siden 2011. 632 bygg har blitt ferdigstilt i denne perioden, legger Hagen til. 

Fire prosent

Per 2019 var fire prosent av alle offentlige inngangspartier i norske kommuner tilgjengelig for manuell rullestor. Det viser Bufdirs tilstandsanalyse fra 2020. Dette er det nyeste tallet Journalen har funnet. 

– Alle bør kunne gå hovedinngangen

Karl Haakon Sævold er leder i Norges Handikapforbund, region Oslo. Han sier det er alvorlig at folk med funksjonsnedsettelse ikke har tilgang på alle bygg i Norge.

– Universell utforming handler om likestilte opplevelser. Her har vi altså bygninger hvor folk ikke slipper inn, eller må gå bakveien, sier han. 

Sævold fortsetter: – Det er helt åpenbart at alle bør kunne gå hovedinngangen til et offentlig bygg. 

– Hvilke krav har dere til politikerne? Er det noen strakstiltak eller langsiktige tiltak dere tenker på spesifikt?

– Vi har vært opptatt av at bevilgningene til universell utforming må økes, og at tempoet må holdes oppe. Det betyr ganske enkelt at det må satses mer, sier Sævold. 

Han minner om at det er hovedløsningen i byggverkene som skal være universelt utformet, ifølge likestillingsloven. Slik skal man sikre at alle uavhengig av funksjonsnedsettelse skal kunne bruke samme inngang. 

– Hovedpoenget er at alle skal kunne bevege seg fritt og bli tatt imot på samme måte, spesielt i offentlige bygg, understreker Sævold. 

– Alt lar seg gjøre

– Tenker dere at dette er noe som lar seg gjøre?

– Alt lar seg gjøre dersom man samarbeider, finner løsninger og er kreative, sier han. 

– Vi har sett at gjennom godt samarbeid har vi fått til løsninger som sikrer bedre tilgjengelighet. Dette selv for bygninger hvor det har vært motstand på forhånd, avslutter Sævold. 

Kultur- og likestillingsdepartementet: – Målet er et universelt utformet samfunn

Espen Aleksander Hagen (KLD) sier at regjeringen jobber for at alle skal få tilgang til offentlige bygg.

– Hva er regjeringens konkrete planer for å sikre et universelt utformet Norge? 

– Veiledning og kunnskapsdeling må til for at vi skal nå målet om et universelt utformet samfunn. Kommunene har en nøkkelrolle.

Han viser til at Kommunesektorens organisasjon (KS) siden 2013/2014 har drevet et nettverk for universell utforming.

– I 2023 var rundt 70 kommuner og alle fylkeskommuner med i nettverket, sier Hagen. 

Bidrar med 5,5 millioner

Hagen opplyser at departmenetet i år bidrar med 5,5 millioner kroner til nevnte satsing i kommunene. 

– Dette har gitt resultater. For eksempel er halvparten av kommunale utleieboliger nå tilgjengelige for rullestolbrukere, ifølge en kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2022, sier han. 

– Helt konkret: Hvor stor andel norske bygg må være universelt utformet før regjeringen vil anse målet som nådd?

– Hurdalsplattformen slår fast at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Vi ønsker et likestilt og inkluderende samfunn der alle kan delta og bidra. For å få dette til, trenger vi et universelt utformet samfunn, svarer Hagen. 

Gjelder også private bygg

Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser i en e-post til Journalen at kravene om universell utforming gjelder ved oppføring av alle bygg med arbeidsplasser, og i byggverk der publikum har tilgang. De viser til byggteknisk forskrift.

– Kravene gjelder også for private bygg?

– Kravene gjelder uavhengig av hvem som eier eller oppfører bygget, svarer de. 

KLD legger til at ved bygging av boliger gjelder tilgjengelighetskravet.

– Hvem hadde tolerert det?

På vei nedover Karl Johan forteller Sofie Jansen om en gang hun og venninnen skulle spise på restaurant. Inngangspartiet hadde trapp, og heisen fungerte ikke. 

– Det endte med at vi måtte gå bakdøra, forbi skittentøyet og gjennom kjøkkenet. Hvor verdig er det? spør hun og hever øyenbrynene. 

– Vi tar det med et smil. Vi er jo vant til det, sier hun med en liten latter. 

Jansen spaserer videre nedover gågata. Det rister svakt i rullatoren, idét hjulene triller over steinheller og brostein. 

Hverdagen hennes er preget av nøye planlegging.

– Å være spontan er ikke en mulighet, fastslår hun.

Jansen mener at myndighetene må tenke mer forebyggende og helsefremmende for folk med funksjonsnedsettelser. 

– Hvem hadde tolerert det om det hadde skjedd med andre enn folk med funksjonsnedsettelse? Hadde det vært en kvinne som fikk beskjed om at «du må gå bakveien», så tror jeg folk hadde rynket litt på nesen, avslutter hun.