Kvadratmeterkrig i Oslo

– Jeg er avhengig av å jobbe ved siden av studiet for å betale leie, forteller 22 år gamle Kristine Nordheim. 

Hun har flyttet fra Lofoten for å studere i Oslo, og har sammen med sin kusine endelig fått seg en bolig, en treromsleilighet på Torshov.

– Vi betaler 11.000 kroner hver i måned i leie, sier hun idet hun låser opp døra i en gammel bygård i det tidligere arbeiderstrøket. 

Dyre leiepriser 

I Oslo finner vi stor variasjon mellom studenter. De aller fleste leier bolig, noen er førstegangskjøpere og de aller færreste har kjøpt egen bolig. 

En to-roms bolig i Oslo har en gjennomsnittlig leiepris på 13.850 kroner i måneden. SSB belyser at det er elendig butikk å leie i hovedstaden.

Studenter mottar et studielån er på 9.403 kroner i måneden. Det er ikke sjeldent at studielånet er lavere enn det studentene betaler i boligleie, dette gjelder blant annet for Nordheim. 

Lav standard

– ­Det er jo et gammelt bygg. Det ble sikkert bygd før 2.verdenskrig, sier Kristine Nordheim.

Med raske skritt beveger hun seg oppover en betongtrapp, kort tid etter står hun utenfor døren til leiligheten hun leier for øyeblikket. 

Hun viser komfyren og forteller at den ikke funker helt som den burde. Når de skal lage mat må de ut i gangen for å slå av og på sikringa, for å få komfyren til å funke. Noe annet hun har bitt seg merke i, er at veggene ikke er særlig lydtette.

– Hvis jeg hvisker på rommet, så hører man det lett gjennom veggen, forteller Nordheim.

Vil kjøpe, må leie

Nordheim forteller at hun aller helst ville kjøpt egen bolig, men at økonomien ikke strekker til. 

– Jeg hadde aldri i verden hatt mulighet til å komme inn på boligmarkedet slik det er nå, forteller Nordheim oppgitt. 

Sparebank1 forteller at det lønner seg å kjøpe bolig dersom man skal bo på samme stedi minst tre år. Dette er noe Oliver Aamot sier seg enig i. Han er heldig som har muligheten til å investere i bolig nå.

Aktiv boligjakt

Oliver Aamot (21) er for øyeblikket også en leietaker. Om ikke lenge kan han forhåpentligvis omtales som en førstegangskjøper. 

I en sidegate til Bogstadveien finnes det et gult bygg med sorte sprinkelbalkonger og røde vindusrammer. Her bruker Aamot mye tid foran PC-en, for å se etter nye potensielle hjem. Han har vært på leting lenge, men de siste tre månedene har han brukt ekstra mye tid og energi på leilighetsleting.

– Denne helgen blir ekstra hektisk, jeg skal på tre visninger, forteller han mens han sitter ved spisebordet i sitt nåværende hjem. 

Selv om Aamot har vært meget sparsom med penger og jobbet hardt for å skaffe midler til å kjøpe bolig, er han avhengig av å kjøpe sammen med sin bror, med støtte fra deres far. 

– Money talks 

– Sorry as, money talks, sier den kjente boligeksperten Karianne Amlie.

Hun forteller at hun ser flere som velger samme løsning som Aamot. Uten pengestøtte fra foreldre er det ikke enkelt å komme seg inn på markedet, forklarer hun.  

Amlie forklarer at det er svært tøft for unge å komme seg inn på boligmarkedet og at prisene er skyhøye.   

– Du kan jo bare prøve å søke opp boliger under 3 millioner, da får du ikke opp en eneste bolig, sier Amlie.   

Hennes beste råd er å kjøpe med en venn. Dette er noe blant annet Eirik Røsnes valgte å gjøre for å komme seg inn på boligmarkedet.   

Begynte å miste håpet

Erik Røsnes (22) er en av få unge som nylig har kommet seg inn på boligmarkedet, og dermed har vunnet krigen om kvadratmeterene. 

For et års tid siden var han i samme sko som Aamot. Det tok nesten ett år fra han begynte å lete til han endelig fikk kjøpt boligen han står i nå.

– Vi var med i fler budrunder som vi tapte ettersom det ble for dyrt, noe som var ganske skuffende når det skjedde flere ganger, forteller Røsnes. 

Røsnes var nemlig med på flere budrunder hvor han hadde nok midler til å kjøpe boligene til estimert pris.

Ettersom at boligetterspørslen er så høy for tiden, gikk alle leilighetene for mer enn den estimerte prisen og budrundene gikk ikke i Røsnes favør.

Han forteller også at han fikk flere negative overraskelser på visningene han var på. På utsiden av den ene leiligheten var det flere luftsjakter. Duringen som kom fra luftsjaktene, kunne minnet om en sliten bilmotor.

– Jeg begynte å miste håpet litt, forteller Røsnes.  

På mandag var Oliver Aamot på en visning hvor han også følte at det ble gjort et forsøk på å skjule feil og mangler i boligen. Det var ikke før han leste tilstandsrapporten nøye at han la merke til oppsiktsvekkende feil med leiligheten. 

– Det er ikke sjeldent at det prøves å dekke over feil ved boligen, og det er ganske fort gjort å bli lurt, forteller Aamot.  

Det viser seg at det ikke er en enkel sak å finne en bra leilighet til en ok pris. Markedet og prosessen byr på flere utfordringer. Aamot tenker over hva som har vært mest utfordrende til nå. 

– Det mest utfordrende med boligjakt er å gå inn med kritiske øyne, sier Aamot.

Vil endre rentefradrag

Astrid Hoem (29) er leder for Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF). Hun synes det er leit at unge, som Kristine Nordheim, ikke kommer inn på boligmarkedet.

– Det skaper større forskjeller blant både folk og generasjoner, forteller Hoem. 

Det er delte meninger om hvordan man skal løse denne “Kvadratmeterkrigen”. Med AUF i ryggen mener hun blant annet at løsningen kan ligge i å endre rentefradraget for de som eier flere boliger.

– Man skal ikke kunne få mer rentefradrag for å eie flere boliger, sier Hoem.

AUFs forslag har fått en del kritikk, fordi dette kan gå utover leietakere som Kristine Nordheim. Mange har pekt på at en endring av rentefradraget kan føre til færre og dyrere utleieboliger.

Hoem mener derimot at AUFs forslag vil forenkle situasjonen til førstegangskjøpere slik at at flere unge, som Oliver Aamodt, får mulighet til å kjøpe egne boliger.

Hoem ser også positive sider ved kritikken. 

– Det er kjempebra om vi får mer boligdebatt i Norge, forteller Hoem.