Når tenåringen er taus

Ungdomstiden kan oppleves brå. Plutselig er barnet, som fortalte deg om alt, forvandlet til en taus tenåring. Da kan det være vanskelig å være forelder, mener Erik Haug Hintze, psykologspesialist ved Homansbyen Familievernkontor.

– For foreldre er noe av det verste som finnes å leve i usikkerhet om hvordan barnet ditt har det. Men for ungdommer kan det være det helt greit å snakke med venner i stedet for foreldre, forteller Hintze.

Når samtalen utegår, kan forelderens tanker løpe løpsk. Da er det viktig at forelderen spør seg selv: Hva handler om meg og mine følelser? 

– For eksempel kan en engstelig forelder tolke barnets engstelighet som verre enn den er, forklarer Hintze.

– Mye psykisk trøbbel kan forebygges.

I ny bok gir barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland råd til voksne som vil komme nærmere ungdommen. Hun mener at gevinsten ved ærlige samtaler kan være stor: Mye psykisk trøbbel kan forebygges.

Både Hintze og Resaland er enige om at det er den voksnes ansvar å tilrettelegge for ungdommens frie fortelling. 

– Ungdommene selv er blant annet opptatt av at det bør være et litt koselig eller egnet sted. Mange liker ikke å sitte og stirre på hverandre over en tekopp. Et bedre alternativ kan være å kjøre bil, forteller Resaland.

Foreldrene lukker samtalen

Resaland advarer om feil den voksne kan gjøre: Det er for eksempel lett å avslutte ungdommens setninger eller legge ord i munnen på dem. Da lukker man i praksis samtalen.

– Vi kan finne på å si: Dette er greit for deg, ikke sant? 

– En bedre variant er: Nå vil jeg ha ditt helt ærlige svar, hva tenker du om dette?

Dessuten er det viktig at voksne tåler at ungdommen gjør feil, i stedet for å reagere med sinne. Da lærer vi ungdommen at det er trygt å være ærlig. 

– Vi kan ikke velge å kun være gode lyttere når tenåringen sier noe vi synes er greit å høre, sier Resaland.