- Eldre er ressurspersoner

- I andre kulturer har man respekt for eldre. De har bygget opp landet, og det skulle bare mangle at de får noe tilbake, sier Bjørn Helge Knaben, daglig leder ved Vinderen Seniorsenter, Vestre Aker.

Knaben reagerer særlig sterkt på fokuset politikere legger opp til, når eldre konsekvent omtales i samme åndedrag som ordene “pasient”, “sykehjem” eller “omsorg”. For ham er eldre nemlig også ressurspersoner.

Franske tilbakeblikk

Lærerinnen sitter i midten, med fire fransktalene kvinner rundt seg. Dagens tredje og siste time er ferdig, og selv om lærerinnen er sliten, holder hun samtalen i gang. På timeplanen står fransk - favorittspråket til alle de fire språkspirene. Foran elevene ligger ordbøker og notatblokker.

Språkhøvdingen peker på et ukeblad - som selvfølgelig er på hennes morsmål; fransk. Det diskuteres heftig hvorvidt bildet av et fransk supermodellpar er manipulert. Plutselig er Birgitte Bardot tema. Og da er alle de fire studentene for lengst tilbake til sin barndom.

Ikke bare kaffe

- Selv om de eldre har svakheter, kan man leve med dem, og heller bruke det man har igjen, mener Knaben.

Ved Vinderen seniorsenter jobber derfor de eldre selv som frivillige. Om lag 85 mennesker bidrar gratis sammen med tre faste ansatte. Dermed kan de organisere aktiviteter for hverandre.

Daglig er det omtrent 100 personer innom senteret. Noen kommer selvfølgelig bare for å drikke kaffe, men mange dukker opp på grunn av aktivitetene.

Fransklærer Christiane Frøn er bare ett av eksemplene på personene bak eldresenterets spennende aktiviteter. Det arrangeres også datakurs, bridge, dans, fotpleie, bokpresentasjoner og utflukter.

Datakursene er gode eksempler på hvordan seniorsenteret fungerer. Lista er nemlig lav for å arrangere det brukerne etterspør.

- Mange 70-åringer skjønner at de nå må begynne å lære dette. De har samme behov som en 30-åring for å bruke internett til å kjøpe kinobilletter, eller å betale regninger, sier Knaben.

Pensjonistene må utnyttes

I dag er det 4,7 personer i arbeid per pensjonist og trygdet i Norge. Bjørn Helge Knaben forklarer at dette tallet kan bli presset ned til 1,7. Innen år 2025 vil det i så fall bli 320.000 flere personer over 80 år i landet.

Denne eldrebølgen er flittig omtalt i mediene, men fokus er da primært på sykehjem, sykehus og eldrehjem. Knaben tror man må bli flinkere til å utnytte pensjonister som ikke trenger pleie.

- Det vil bli et større trykk på nærmiljø og familien. Da bør det hvile et større ansvar på ressursgruppen som er mellom 67 og 80 år, sier sentersjefen.

Området rundt Vinderen har en overrepresentasjon av de mest velstående nordmenn. Følgelig har mange av pensjonistene alt de trenger av materielle ting, eller som Knaben sier:

- Mange har nok av ting og terasser.

Problemet for mange er i tillegg at de mangler selskap.

- Målet med senteret er at man kan knytte nye nettverk, når de man har fra før går bort, sier han.

Yngre interesser

Ellen Richvoldsen er aktivitetskoordinator ved senteret, og hun jobber mye med å kartlegge hva brukerne ønsker seg.

- Pensjonistene blir jo bare yngre og yngre, og vi må sette oss ned å finne ut hva nypensjonister interesserer seg for, sier hun.

Mens Richvoldsen snakker blir hun avbrutt av en ringende telefon.

- Ja, men det kan jeg si at vi er interessert i, utbryter hun etter å først ha lyttet.

I andre enden var en kvinne som nylig hadde mistet sin mor.

- Hun holdt fremdeles på å rydde ut av huset, og hadde masse ullgarn liggende. Det spurte hun om vi ville ha, og det sa jeg ja takk til, sier koordinatoren.

Dermed er det ikke bare nymotens teknologi og språkkunnskap som foregår på senteret.

- Vi har håndarbeidsgrupper. Det har en sosial bit, og skaffer oss samtidig penger, sier hun, og forteller at produktene blir premier i julelotteriet.

Gode venninner på fransk

De eldre kvinnene i fransktimen er strålende fornøyde med tilbudet på senteret. Elizabeth Ingierd er faktisk så fornøyd at hun reiser fra Lørenskog hver uke for å være med.

Plutselig forsvinner hun - for å rekke transporten hjem. Dét tar nemlig flere timer, ifølge venninnene. Og venninner, det har de rukket å bli.

- Når vi begynte her, så kjente vi ikke hverandre. Vi starter timene med å fortelle hva vi har gjort siden sist, sier Torunn Steinholt.

Med halvannen times samtale på fransk, blir man fort kjent. Kvartetten rundt bordet tilhører de flinkeste franskstudentene. Kurset er faktisk så populært at Lærer Frøn, som selvfølgelig også er frivillig, har nemlig tre puljer på mandager.

Ledelsen ved senteret forteller at flere av kursdeltakerne bruker vinteren til å friske opp språk, mens de reiser på sommeren.