Stadig flere framsnakker

Framsnakking har gått som en språklig farsott gjennom norske medier de siste månedene. Facebook-gruppa “Framsnakking” har for tida 146 000 medlemmer, og er nå mer enn en side for et nytt ord. For mange har det blitt et forum som gir dem stor trøst i en hard hverdag. Andre får mulighet til å trøste.

Språkrådet har definert ordet på to positive måter: å snakke fint om noen uten at de er der, og å snakke fint om noen framfor dem. Begge disse funksjonene er viktige for de som er medlemmer av gruppa.

Trøster og sprer livsvisdom

Kjell Johansen har jobbet som lærer ved en yrkesfaglig skole i Bergen. Han kommenterer flittig på Facebook-sida for framsnakking og mener fokuset på framsnakking har betydd mye for mange.

– Det store medlemstallet viser at det er mange ensomme mennesker i landet vårt. På Facebook-siden føles det alltid som om det er noen som lytter på hva en har å si, forteller Johansen.

Han mener menneskers travle hverdag er en grunn til at så mange føler seg ensomme.

– Folk går bare forbi hverandre uten å bry seg om andres problemer. Mange glemmer at en liten samtale kan gjøre manges hverdag mye bedre. Til og med mange som har familie i nærheten, opplever ensomhet. Jeg tror det er en viktig sammenheng mellom det høye antallet skilsmisser og mangelen på lyttende ører i Norge i dag, sier Johansen.

– Folk vil bli sett

Kjell Johansen mener framsnakking-siden er den beste psykologtjenesten i landet, og at mange blir løftet ut av en ellers hard hverdag når folk kommenterer deres meldinger på Facebook.

Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Karl-Halvor Teigen, mener folk tør å åpne seg mer på nettsider enn de gjør i virkeligheten.

– En del mennesker vil nok føle det som en slags beskyttelse at de sitter med en datamaskin i fanget i stedet for å snakke ansikt til ansikt med en annen person, sier Teigen.

Han tror det nye fokuset på ordet kommer av at det er et behov for en tydelig reaksjon mot den negative baksnakkingen. Samtidig legger han vekt på at ordet ikke hadde blitt så mye omtalt hvis ikke det hadde vært en morsom fordreining av originaluttrykket.

– Jeg synes det høres riktig ut det Johansen sier om at mange føler seg bokstavelig talt forbigått i hverdagen. En reaksjon for mange blir da å finne en viss trøst på en nettside som denne. Samtidig som man kan samtale om problemer og trøste andre, forplikter man seg ikke til å ta andres problemer ordentlig innover seg når samtalen går gjennom nettet, mener Teige.

Framsnakking er framtida

Ordets far, Svein Spjelkavik, har tidligere i høst sagt til ABC Nyheter at framsnakking ikke trenger mer medieoppmerksomhet. Han la derimot til at det nå er opp til folk i Norge å faktisk framsnakke.

Kjell Johansen tror framsnakking etter hvert kommer til å gå forbi baksnakking som den mest brukte form for å omtale folk uten at de er til stede.