Bortgjemt gårdsturisme

Det har vært en godt vekst i norsk gårdsturisme de siste årene. En undersøkelse viser at over halvparten av aktørene har planer om å ekspandere gårdsmat- og turismevirksomheten, og at det er blitt en viktig del av inntjeningen.

Med flere og flere turister fra utlandet som velger Norge som destinasjon og en rekke nordmenn som vil feriere i eget land, blant annet på grunn av en svak krone, og en såkalt ”turismerevolusjon” som dreier vekk fra masseturismen og over til det mer naturlige og autentiske, ligger det til rette for mer vekst for det som kan bli en viktig norsk turistnæring. 

Andelen nordmenn som besøker gårder med turistilbud har doblet seg fra 1990-tallet, og det ferskeste eksempelet på nordmenns tiltrekning til gårdsdrift er de tusenvis som nå i mai har samlet seg i store folkemengder over hele landet, også i Oslo, for å se kuer være hoppende glade for å være ute for første gang på en lang stund.

Det er et bredt utvalg av gårdsturisme i Norge. Noen har bare overnatting, mens andre tilbyr ulike opplevelser knyttet til gårdsdriften, enten det er matproduksjon eller annen gårdsdrift. Felles er at de fleste imøtekommer en økende etterspørsel i reiselivet. Sentralt for dem alle er i imidlertid også riktig markedsføring.

For selv om det unike med mange norske turismegårder er at de ligger på bygda, med såkalt ”countryside capital” som natur, villmark og lokale tradisjoner, så må det frem i lyset på internett.

Det er på nettet dagens turist planlegger ferien sin, og gårdene er nødt til å vise seg frem og skape en fantasiverden som lokker til seg den ”revolusjonerte” turisten gjennom å spille på ønsket om blant annet stemning, kultur, omgivelser og opplevelser. En gjennomgang av en rekke av hjemmesidene til norske gårdsbedrifter som driver med turisme viser imidlertid at det er vanskelig å få fatt på hva de egentlig tilbyr, hvordan man som turist booker seg inn og hvordan man kommer seg dit.

Gårdsturisme over hele landet er nærmest bortgjemt for dem som ikke er lokale. Dette støttes av undersøkelser som peker på at at norsk gårdsturisme i liten grad arbeider målrettet med markedsføring og at de fleste får vite om tilbudet gjennom venner, blant fordi gårdsdriften allerede krever så mye ressurser. Basert på undersøkelser er det også blitt skrevet at det ikke er så lett å finne frem til det økende tilbudet av norsk gårdsturisme. Og når de fleste kundene frem til nå har vært de lokale og andre som ikke har reist så langt, så blir det vanskelig å lokke til seg turister fra utlandet og andre steder i Norge.

En annen studie viser imidlertid også at det er flere aktører som gjennom markedsføring på sine egne hjemmesider har klart å iscenesette gårdsopplevelsen for å møte turistenes behov og ønsker. 

Det er blant annet blitt pekt på såkalt frontstage og backstage, der det turistvennlige ved en gård blir vist frem i markedsføringen, mens det mer autentiske gjemmes. Det er få, om ingen, hjemmesider som viser slakting, mens bilder av delikate fat av økologisk fremstilt mat brukes hyppig.

For det er slik at selv om turister nå ser mot det mer tradisjonelle og naturlige, så er det ikke alt de er interessert i. Vi bryr oss blant ikke om traktorer og redskaper – men de næringsmessige aktivitetene på gården, ifølge studien. 

Og selv om gårdsturismen bygger på tradisjoner og det forhenværende, så trenger turister dagens komfort og moderne tilpasninger, som må vises frem at tilbys i markedsføringen. Det krever en turist-tilpasset fremstilling, for gårdsturismen er fullspekket av paradokser mellom det som egentlig foregår på gården og det turistene er ute etter.