Musikalsk medisin

– Musikk har for meg blitt en måte å få ut frustrasjon på, forteller Einar Stray (20). Denne kvelden skal han spille for ungdom under atten på kulturhuset i Asker. Det er lydsjekk, og bandet hans ber om mer av dét og mindre av dét i monitorene sine.

Forrige uke slapp Einar sitt debutalbum Chiaroscuro, hvor ikke en eneste låt handler om jenter, men om ”mennesker og Gud og sånt”. Flere av låtene har blitt til ved selvterapi.

– Jeg er en veldig rolig person, men har mye aggresjon og sinte tanker som jeg får utløp for når jeg lager musikk. Jeg har vokst opp med musikk og skrevet siden jeg var ti, men da jeg var 12-13 år gammel begynte jeg å se meg litt rundt, og det var da jeg begynte å bli sint. Da var det musikk eller kickboksing. Jeg valgte musikken.

Billig og bra

– Musikkterapi er en billig måte å få bedre helse på, helt uten bivirkninger, forteller musikkterapaut Anne-Linn Viken. Hun har tidligere jobbet med musikkterapi på folkehøgskole og i fengsel, og for tiden i barnehage.

– Det er en måte å bruke musikk til en helsefremmende aktivitet, både psykisk og fysisk, sier hun.

Terapien brukes hovedsaklig i eldreomsorg, psykisk helsevern, fengsel og på sykehus. Flere sykehjem forteller at eldre som ellers har mistet språket sitt og ikke lenger kan kommunisere, husker hele vers av sanger de lærte seg som barn. Musikk påvirker begge hjernehalvdeler, og der det verbale språket ikke når inn, kan musikken gjøre det.

Einar erfarte selv dette da han og noen medelever fra skolen hans fikk spille på et gamlehjem i fjord.

- Vi spilte Alf Prøysen og noen andre gamle slagere. Flere av pasientene var helt stumme når vi prøvde å prate med dem, men de begynte å synge med når vi spilte. Det var fantastisk å se hvor glade de ble!

I sin  egen verden

Bortsett fra når han snakker mellom hver låt, sitter Einar med øynene lukket gjennom hele konserten. Han beveger seg framover, bakover, til sidene og rundt, men fortsatt sitter han på stolen bak keyboardet og presser erfarent ned på de riktige tangentene. Rundt tretti publikummere har dukket opp, og antallet fordobles i løpet av første låt.

Se Einar spille på Bylarm her.

– Da jeg var på deres alder var jeg skikkelig sinna fordi det var 18-årsgrense på så mange konserter, sier Einar, og spør om publikum er enige, til et flerstemt ”Ja!”

Å være sammen i musikken

– Man trenger ikke å være flink for å oppleve musikk som terapi, det viktige er prosessen og relasjonen mellom mennesker. Det handler om å treffe mennesker i det stedet de er i, og være sammen i musikken, forteller Anne-Linn. Hun skiller mellom aktiv og reseptiv musikkterapi – å spille selv og å lytte til musikk.

Hun forklarer videre at man kan bruke sangskriving som en metode for å bearbeide og å sette opplevelser i system. – Sett mot en dagbok blir det mer å jobbe med fordi musikk har et spenningsregister for seg selv, en større helhet.

– Hvis flere tok del i musikken generelt, tror jeg det ville hevet folkehelsa, sier hun optimistisk.

Mye krefter

Bak scenen igjen er Einar svett. Han fortetter at han får ut mye aggresjon når han spiller, og at han alltid er veldig sliten etter å ha spilt konsert.

– Men det er kjempedeilig! Jeg får fortsatt utløp for frustrasjon når jeg skriver låter, men også når jeg fremfører. Det er mye krefter i hver tangent jeg trykker på.