Petit: Lyden av grønt gjennombrudd

Mens dagens fjerde politiske debatt går på tv, leser jeg meningsmålinger på dataen og prøver en valgomat på iPaden. Jeg leser at grønne menn kan innta stortinget, og en krøllete fyr jeg aldri har sett før står mellom Jens og Erna på skjermen. Rare greier. Dette er virkelig rare greier.

Her om dagen ble jeg invitert på konsert. En av mine venner ville ha meg med på “Lyden av grønt gjennombrudd”. Som bonde, og en mann av guds frie natur, syntes jeg dette hørtes spennende ut. Og jeg er jo glad i lyd.

Jeg blei såpass nysgjerrig at jeg undersøkte hva “Lyden av grønt gjennombrudd” er. Det viser seg at man kan oppleve norsk rockehistorie førstkommende lørdag! De fire store, i det minste restene av dem, skal for første gang spille på samme scene. Det betyr at Dum Dum Boys, De Lillos, Jokke og Valentinerne, minus Jokke, og han-som-synger i Raga Rockers skal holde konsert.

Jeg fant ut at dette var et støtteprosjekt til inntekt for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Artistene stiller opp gratis, mot at overskuddet fra konserten går til MDG sin valgkamp. Hvor mye du ønsker å betale for konsertbilletten bestemmer du selv, og det er også mulig å donere penger til partiet om du ønsker det. Ganske flott.

Endelig fikk jeg plassert MDG i det politiske landskapet. Jeg har alltid visst at høyresida tar seg av de rike, mens venstresida tar seg av de fattige og syke, mens Kristelig Folkeparti tror på Gud, og Senterpartiet synes norsk ost er bedre enn ost fra kontinentet.

Det var derfor en lettelse å endelig finne ut at MDG har sine tilhengere blant den kulturelle eliten. For selv om Prepple drikker hjemmebrent, har De Lillos spilt på Nationaltheatret, og begge er en del av de fire store, og derfor også kultureliten.

I tillegg til å være en del av kultureliten, har artistene som støtter MDG et over snittet stort eksponeringsbehov. Det er jo derfor de er artister. Og det er sikkert derfor de støtter MDG også, fordi tilhengerskaren er så liten at de få som markerer seg virkelig synes.

Og det er antakelig mer stas å være synlig som støttespiller til et politisk parti enn som støttespiller til sjokolade. Ikke mokkabønner, men Stratos med spragleknas. Dette skiller de vanlige artistene fra artistene som er med i kultureliten. Pluss at de vanlige artistene må nedverdige seg til reklameoppdrag for å tjene penger.

For kultureliten har penger. Men når de har så mye penger, burde de kanskje støttet høyresida. Og man kan jo bli syk selv om man har mye penger, så de burde antakelig stemt på venstresida. Og kanskje noen av dem tror på Gud? Men jeg tror ingen av dem liker norsk ost spesielt godt.