– Alt for få kliniske ernæringsfysiologer i kommunene

• LES OGSÅ: Retningslinjene som ikke følges
• LES OGSÅ: Stoppeklokker og rapporter
• LES OGSÅ: Ett måltid mindre om dagen førte til underernæring

Det er kommunene som har ansvaret for ernæringsarbeidet i Norge. De skal blant annet forebygge og behandle underernæring hos eldre, både blant de som mottar hjemmetjenester og som bor på sykehjem.

Men det finnes få stillinger for kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner.

I følge Kliniske enæringsfysiologers forening (KEFF) er kun ni av deres 352 medlemmer ansatt i kommuner og fylkeskommuner. Fem av disse jobber i Oslo kommune, mens det finnes én stilling i både Bergen kommune, Bærum kommune, Stavanger kommune og Nordland fylkeskommune.

Det vil si at kun 2,5 prosent av landets kliniske ernæringsfysiologer jobber i kommunen. Derfor er ernæringsarbeidet i hjemmetjenesten og på sykehjem ofte overlatt til sykepleiere, hjelpearbeidere og ufaglærte.

– Trenger noen til å drive arbeidet fremover

Lisa Ha (3).jpgBEHOV: Klinisk ernæringsfysiolog Lisa Ha ved Atlantis Medisinske Høgskole mener at helsepersonell har behov for mer veiledning når det kommer til ernæring. Foto: Marit Grøtte– Kommunehelsetjenesten har alt for få kliniske ernæringsfysiologer og fagpersoner med bachelor i ernæring, mener Lisa Ha.

Hun er førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog, og hun underviser i ernæringsfag ved Atlantis Medisinske Høgskole.

– Helsepersonell har for dårlig tid til å prioritere ernæringsarbeidet og kunnskapen deres er mangelfull. Konklusjonen er at vi trenger personer som kan drive ernæringsarbeidet fremover. Ernæringsarbeid er en langsiktig og ressurskrevende prosess, så det krever at noen har det overordnede ansvaret, mener Ha.

I stortingsmeldingen “Utdanning for velferd” fra 2012 blir det også fremhevet at det er stort behov for ernæringsbehandling i kommunehelsetjenesten. I følge stortingsmeldingen er det omtrent 140 årsverk for kliniske ernæringsfysiologer i norsk helsevesen, men kun tre prosent av disse er i kommunene. Meldingen påpeker at dette er et problem, siden det er kommunene som skal sørge for at borgerne får oppfylt sine behov når det kommer til helsetjenester, i følge Samhandlingsreformen fra 2012.

Ønsker flere kolleger

Skulberg.jpgALENE: Vigdis Brit Skulberg er en av de få klinisk ernæringsfysiologene som er ansatt i kommunen. Foto: Marit Grøtte– Vi får henvendelser fra hele landet, men vi kan kun hjelpe bydelene i Oslo kommune. Vi ønsker oss flere kolleger i resten av landet, sier Vigdis Brit Skulberg.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog og fagansvarlig for ernæring i Helseetaten i Oslo kommune. Oppgavene til Skulberg og hennes kolleger er å gi faglig støtte innen ernæring til blant annet helsepersonell i bydelene i Oslo.

– Vi jobber med både opplæring og veiledning, og vi ønsker å være en diskusjonspartner innen ernæring. Tilbakemeldingene fra helsepersonell viser at de setter pris på å ha noen de kan diskutere ernæring med, forteller Skulberg.

Vil ha dobbelt så mange kliniske ernæringsfysiologer

I en rapport fra 2012 anbefaler Helsedirektoratet at det bør ansettes flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunene. Rapporten påpeker at Norge har færre kliniske ernæringsfysiologer enn andre nordiske land. I Sverige var det 1200 dietister i 2012, som er den svenske betegnelsen på klinisk ernæringsfysiolog, mot Norges omtrent 260 kliniske ernæringsfysiologer på det tidspunktet. Det vil si at Sverige har seks ganger flere kliniske ernæringsfysiologer per innbygger.

Helsedirektoratet foreslår at det bør være en klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger for å etablere klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommunene. I dag er det omtrent en klinisk ernæringsfysiolog per 20 0000 innbygger. Helsedirektoratet mener at det trengs 500 årsverk totalt, altså dobbelt så mange kliniske ernæringsfysiologer som det finnes i dag.

Et forslag er at det skal etableres flere studieplasser. I dag finnes det 45 studieplasser for kliniske ernæringsfysiologer i Norge: 35 plasser ved masterutdanningen ved Universitetet i Oslo og 10 plasser ved masterutdanningen ved universitetet i Bergen.

Nyutdannede må ta til takke med vikariat

Studenter.jpgStudentene Kristin Solheim Hustad, Mathilde Enger, Katrine Gjermundnes Hjertholm og Sara Linn Saunes er alle i siste fase av utdanningen for å bli klinisk ernæringsfysiologer ved Universitetet i Oslo. De mener at det er vanskelig å løse problemet ved å opprette flere studieplasser, siden det ikke finnes nok stillinger på jobbmarkedet.

– Nyutdannede klinisk ernæringsfysiologer må som regel ta til takke med vikariat eller deltidsstillinger. På studiet fikk vi tidlig vite at det ikke finnes mange stillinger i kommunene, sier Saunes.

Den lave bemanningen i kommunene er noe studentene har gjort seg tanker om.

– Mange som jobber i helsevesenet sier at de kunne trengt bedre råd og opplæring om ernæring, men de har ingen å henvise til, forteller Enger.

– Jeg har snakket med flere medisinstudenter som føler de ikke har god nok kompetanse. De har jo bare et halvt år på utdanningen om ernæring, sier Saunes.

– Vi kan lære opp hjemmehjelpen

Studentene mener at det kan lønne seg med flere stillinger for klinisk ernæringsfysiologer i kommunene.

– Stillingene koster mer og det er ofte vanskelig å måle effekten av arbeidet vårt, fordi det meste vi gjør er forebyggende arbeid. Det kan være en av årsakene til at det er så få stillinger i kommunene, sier Hustad.

– Men liggetid på sykehus, for eksempel, går jo ned med bedre ernæring, tilfører Saunes.

– Selv om kliniske ernæringsfysiologer ikke kommer hjem til folk, kan vi for eksempel lære opp hjemmehjelpen til å følge opp en kostplan for brukerne, fortsetter hun.

Av de fire studentene er det bare én av de som har søkt seg jobb i kommune, selv om alle kunne tenkt seg en jobb i kommunehelsetjenesten.

– Vi vil til sykehusene fordi der er det er jobb å få, i tillegg til faglig støtte fra andre klinisk ernæringsfysiologer, sier Enger.