– Det er en overraskelse hver dag, fem ganger om dagen

På Grefsen i Oslo bor 85 år gamle Gerd Ingrid Lundstadsveen. Hun fikk en alvorlig form for leddgikt allerede som barn og har gjennomgått over 50 operasjoner.

85-åringen har vært avhengig av hjelp i hverdagen store deler av livet og har derfor benyttet seg av hjemmetjenesten i Sagene bydel i over 30 år.

Hun har både gode og dårlige erfaringer med hjelpen hun har fått.

En av tingene hun mener er verst, er at hun må forholde seg til så mange pleiere. Men i dag er det tirsdag og da er hjemmehjelp Unni Fossum hos henne hele dagen.

– Hver tirsdag er min arbeidsdag satt av til blant annet rengjøring av leilighet, stell og handling av mat for Gerd, forteller Fossum i det hun låser seg inn til Lundstadsveen.

Lundstadsveen er stort sett er fornøyd med hjelpen hun får, men er klinkende klar på at mye kunne vært bedre, særlig kontinuiteten.

–  Det er en overraskelse hver dag, fem ganger om dagen, og jeg må ofte forklare hvordan ting skal gjøres på dagtid, da det er så mange forskjellige pleiere innom, forteller hun.

Men Lundstadsveen, stoler på alle som kommer, og mener selv det er det aller viktigste.

Les også:

• Dårlige kontroller i hjemmetjenesten

Mindre omsorg, mer kompetanse

Turid Melhuus, enhetsleder i hjemmetjenesten i bydel Sagene, forteller at stor grad av god kontinuitet vanskelig å få til.

– Dette er på grunn av turnuslistene, og her er det arbeidsmiljøloven som spiller inn, sier Melhuus. På spørsmål fra Journalen om hvorfor god kontinuitet er så vanskelig å få til, svarer de fleste bydelene det samme som Sagene.

– Det viktigste er at de som besøker brukerne har god kompetanse, ikke at det er den samme som kommer tilbake hver gang, mener Melhus.

Edith Roth Gjevjon har forsket på kontinuiteten på hjemmetjenesten, og er enig i at god kompetanse er viktig.

– Pasientene blir stadig sykere, så pleierne må få ny kunnskap og mer kompetanse fordi arbeidet er blitt mer komplisert, forteller Gjevjon.

– Men man kan ikke skille mellom omsorg og kompetanse. Disse begrepene må gå hånd i hånd, sier hun.

Ikke fabrikkarbeid

Gerd Ingrid Lundstadsveen er også opptatt av kompetansen på de ansatte.

– Det er viktig med god opplæring. Politikerne bør gjøre yrket mer attraktivt samtidig som det stilles større krav, sier Lundstadsveen. Selv om hun mener hjemmetjenesten er blitt bedre med årene, er den fortsatt langt fra perfekt.

sagene-gerd-portrett.jpgGerd Ingrid Lundstadsveen (85) har både gode og dårlige erfaringer med hjemmetjenesten. Foto: Ida Save– Systemet fungerer bedre nå enn før, men de som fordeler listene kjenner verken oss brukere eller diagnosen vår. Dette er ikke fabrikkarbeid, sier Lundstadsveen, som mener de som fordeler listene burde vite mer om brukerne, blant annet ting som hvor lang tid stellet vanligvis tar og om brukeren liker å legge seg tidlig eller sent.

Lundstadsveen tror hjemmetjenesten ville blitt bedre om yrket fikk en bedre status.

– Det er en skam at politikerne strammer inn over alt, mener Lundstadsveen, som synes det er synd at pleierne hele tiden må løpe om kapp med tiden.

- De har altfor dårlig tid! Det merker jeg særlig på ettermiddagen og på kvelden, forteller Lundstadsveen. Hun merker at de fleste pleierne gjør så godt de kan, men mener pleierne også burde ha tid til å sette seg ned og snakke med brukerne.

Konstant tidsklemme

– Åh, jeg sprekker på tidsskjemaet hver gang! Da får jeg heller korte litt ned på lunsjpausen, sier Kitty Skår Lundseie.

62-åringen har jobbet 25 år i hjemmetjenesten i Sagene, og for henne er det svært viktig å ta seg tid til å prate litt ekstra med brukerne sine til tross for at hun overskrider vedtakstiden nesten hver eneste gang.

Turid Melhuus, enhetsleder i hjemmetjenesten i bydel Sagene, er klar over tidspresset.

– Vi er i en konstant tidsklemme, det er ikke noe vi kan skyve under et teppe.

For høye forventninger

omsorghender_1200x800.jpgFoto: Christina Paulos SyversenFokus på at det er dårlig kontinuitet og “kriserapporter” i mediene har bidratt til å gi hjemmetjenesten et frynsete rykte.

Dette er enhetsleder Melhuus klar over. Hun synes det er synd at mediene ikke har fokus på det som fungerer bra i helse- og omsorgstjenestene, da det er mange eksempler på det.

- Det er også viktig at brukerne har riktige forventninger til tjenestene, sier hun.

Dette bekrefter også hjemmesykepleier Skår Lundseie. Hun har flere ganger opplevd press og klager fra pårørende som mener jobben gjort hos brukeren ikke er god nok.

– Problemet er at en del familiemedlemmer tror at når deres slektning har fått vedtak på hjemmesykepleie, så har de ikke lenger noe ansvar, sier hun.

Hun tror mange pårørende har problemer med å forstå hva et vedtak innebærer, og dermed blir forventningene annerledes enn det som blir gjort fra hjemmetjenestens side.

– Når vi ikke hjelper brukeren med alt i livet deres eller at vi ikke oppfører oss som deres personlige assistent, så kan de pårørende bli misfornøyde og da kan det komme klager.

Line Orlund ved utviklingssenteret for hjemmetjenester, er opptatt av at brukere og pårørende ikke skal ha for store forventninger.

– Om brukeren har besøk flere ganger daglig, må vi under oppstartssamtalene bli flinkere til å presisere dette og fortelle at det må være slik fordi det da er pleiere fra tre forskjellige vaktlag som kommer innom.

Brukerne skjønner dette og synes det er ok, men pårørende reagerer, forteller Orlund.

Dårlig planlegging

Det har også Edith Roth Gjevjon lagt merke til under sin studie av kontinuitet i hjemmetjenesten.

Mens mer enn 70 % av tjenestemottakerne sa de var fornøyde med antallet pleiere som kom, mente nesten like mange av de pårørende at det var for mange forskjellige pleiere innom.

– Det er blitt et ideal at det skal være få pleiere involvert, sier Gjevjon, som mener tjenesten burde leve opp til dette idealet i betydningen at det bør være så få som mulig som gir helsehjelp til den enkelte pasient.

– De som svarte på undersøkelsen har hatt hjelp fra tjenesten lenge, og har du hatt hjelp lenge nok, opplever du å kjenne de som kommer, forteller Gjevjon. Hun mener mye av forbedringspotensialet ligger i planleggingen.

– Nå planlegger de fra dag til dag og da klarer ikke tjenesten å gi god kontinuitet, noe som er spesielt viktig for demente og de som er ordentlig syke, sier hun.

Gjevjon ser at bydelene forsøker å få til en god kontinuitet, men at møter, sykdom og andre ting som dukker opp kommer i veien, og de blir nødt til å prioritere de som trenger det mest.

– Alt er ikke rosenrødt

HandlehjelpHjemmehjelp Unni Fossum planlegger ukens innkjøp med Gerd Ingrid Lundstadsveen. Foto: Ida SaveFor Gerd Ingrid Lundstadsveen hadde drømmestiuasjonen vært en fast gruppe pleiere.

– Det er bare ønsketenkning, men hadde jeg hatt en fast gruppe på for eksempel 16 pleiere som kom innom, ville det vært fantastisk, forteller Lundstadsveen.

Har du mer enn 16 forskjellige pleiere nå?

– Å, ja, mange fler! sier hun.

Og hun har flere ganger opplevd at det kommer personer som ikke vet hva de skal gjøre. Lundstadsveen har leddgikt og proteser i alle store ledd, så hun må ofte fortelle pleierne hvordan de skal behandle henne, da de må være ekstra forsiktige.

Hjemmehjelp Unni Fossum er litt oppgitt over dette.

– Det er ikke alle som leser oppdragene ordentlig, noe som er synd da det står viktige ting der, forteller Fossum.

Bjørg Lycke, avdelingsleder i bydel Sagene, forteller at alle ansatte vet at de skal lese oppdragene før de går inn, og at det er hver og en ansattes ansvar å gjøre det som står der.

– Det er tett oppfølging på de som ikke har gjort det, forteller Lycke. Hun legger til at de hele tiden jobber med å bedre dokumentasjonen. Lycke mener også at det å kunne bli bedre ikke er noe å skamme seg over.

– Alt er ikke rosenrødt, men vi jobber hardt for å hele tiden forbedre oss, sier hun.

Best å bo hjemme

Men alt i alt er Lundstadsveen glad for at hun kan bo hjemme.

– Jeg setter stor pris på hjelpen jeg får, det at jeg kan bo hjemme betyr alt, sier hun.

Det er fornøyde brukere som Lundstadsveen som inspirerer hjemmesykepleier Skår Lundseie i jobben sin. Hun er glad for at hun kan hjelpe mennesker med å bo hjemme så lenge som mulig.

Selv har hun jobbet på sykehjem og sykehus tidligere, og angrer ikke et sekund på at hun til slutt valgte hjemmetjenesten.

- På sykehuset og sykehjemmet var de bare pasienter. De ble omtalt som ”Han i seng nummer to på rom 404”, sier hun.

Som hjemmesykepleier setter hun stor pris på å få komme hjem til mennesker, hvor hun får møte dem i sitt eget miljø.

- På sykehjemmet er de gjester. Når jeg reiser hjem til en bruker er det jeg som er gjesten. Det er det jeg elsker med denne jobben: Jeg får møte ekte mennesker.