Diagnoselabyrinten

Det er ikke sånn at man bare er deprimert eller sliter med angst, diagnostiseringen er mer komplisert enn som så. De psykiske lidelsene har en mengde underkategorier.

Det mange tenker på når de hører ordet angst, er lidelsen som på fagsråket kalles generalisert angst. For å bli diagnostisert med generalisert angst må man ha minst tre av følgende symptomer: rastløshet, anspenthet, økt trettbarhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og søvnvansker.

I tillegg er det mange underkategorier av angst, som for eksempel fobier, tvangslidelser og mareritt. Diagnostisering av disse blir gjort ut i fra hvilke symptomer pasienten har og hva som utløser disse symptomene.

– Ikke sett folk i bås

Anne Lill Eide, fastlege ved Klinikk For Alle på Majorstuen, sier at det ikke alltid er verken nødvendig eller ønskelig å sette en konkret diagnose hver gang en pasient kommer med psykiske problemer.

– Jeg har ikke lyst til å sykeliggjøre folk. Når en pasient kommer inn og sier at de har det sånn og sånn, så prøver jeg så godt jeg kan å normalisere det. Man skal være forsiktige med å sette folk i bås, så det er langt fra en selvfølge at man får en diagnose.

Eide sier likevel at det i alvorlige tilfeller er nødvendig å få en konkret diagnose, slik at man kan begynne behandlingen tidlig.

beritbruk3Berit Holten mener det ikke alltid er så viktig å gi pasienter en konkret diagnose, men heller fokusere på hvordan de best kan hjelpes. Foto: Helge Voll HustadBerit Holten ved Din Lege på Frogner er enig med Eide.

–  Jeg synes ikke det er så viktig hva man kaller det. Det viktigste er at du er klar over at pasienten sliter med en type angst eller depresjon, og det synes jeg ikke er så vanskelig, sier Holten, men påpeker samtidig at det i alvorlige tilfeller kan være svært viktig å få stilt en diagnose for å kunne starte korrekt behandling.

WHO-kriterier

For at legen skal kunne stille diagnosen depresjon, skal bestemte kriterier være oppfylt. Noen internasjonalt anerkjente kriterier er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, WHO.

I minst 14 dager skal man ha hatt minst to av de følgende symptomene:

- Følelse av nedstemthet som er unormal for vedkommende, og som har vært til stede hver dag og nesten hele dagen

- Minsket følelse av lyst eller interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede

- Redusert tiltakslyst og økt trettbarhet

I tillegg skal man ha minst to av følgende symptomer:

Nedsatt selvtillit/selvfølelse, selvbebreidelser, sterk skyldfølelse, tanker om død/selvmord, vansker med å tenke og å konsentrere seg, uro eller hemmet atferd, søvnforstyrrelser, signifikant endring i appetitt og vekt.

Også depresjoner har mange underkategorier, for eksempel melankolsk depresjon, sesongavhengig depresjon og katatonisk depresjon.

Hør fastlege Terje Risanger fortelle om ulike typer depresjoner:

Skjemahjelp

En rekke skjemaer har blitt utarbeidet for å hjelpe legene med å kunne fastslå hvor hardt rammet pasienten er. Et av de mest brukte skjemaene er MADRS-skjemaet, som du kan se her. To andre skjemaer som brukes ofte, er HAD og M.I.N.I.

MADRS inneholder en rekke spørsmål som skal fastslå pasientens psykiske tilstand, og spør blant annet om nattesøvn, appetitt og konsentrasjonsvanskeligheter. Svarene kombineres til en poengsum, og jo høyere poengsum,  jo sykere er pasienten.

Hør Berit Holten gi en nærmere forklaring på hva MADRS er:

– Jeg bruker MADRS til en viss grad, fordi det kan være nyttig å få en konkret poengsum på hvor dårlig pasienten er, men jeg bruker det mest hvis jeg er nødt til å sende pasienten videre til en psykolog, sier Berit Holten.

terjebruk.jpgTerje Risanger mener fastleger i Norge kan ha stor nytte av skjemaer som MADRS. Foto: Helge Voll Hustad Terje Risanger, fastlege ved Prinsdal legesenter i Søndre Nordstrand, sier MADRS har stor nytteverdi for han.

– MADRS er nyttig for å finne ut hvor dypt depresjonen går og om en pasient er behandlingstrengende og vil ha nytte av behandlingen, sier Risanger.

Risanger sier nøkkelen til å hjelpe pasienter som sliter med psykiske lidelser er å kartlegge sykehistorien deres, blant annet gjennom å få en oversikt over pasientens sosiale stilling og familiebakgrunn. Han mener MADRS er et godt hjelpemiddel for fastleger med en travel timeplan.

– Vi kan ikke kartlegge på samme måte som spesialister kan, siden de kan bruke flere timer på en pasient. Vi bruker enkle tester, men de virker.