En pille som gjør deg lykkelig?

I 2011 brukte over 303 000 nordmenn antidepressiva. Nærmere 200 000 av disse var kvinner. Nyere “lykkepiller” har tatt helt over for de eldre typene antidepressiva – men kommer de med en pris?

De nye “lykkepillene”

Psykiatriske tilstander som angst og depresjoner har en rekke underdiagnoser. Fordi disse lidelsene har mange fellestrekk med hverandre, kan nyere antidepressiva - såkalte lykkepiller - virke på hele spekteret av slike lidelser.

På topp fem-listen over de mest brukte formene for antidepressiva i Norge dominerer ulike former av “lykkepillene” – også kjent som SSRI-preparater. Medikamentene Cipralex, Zoloft og Cipramil er alle SSRI-preparater, og ble utviklet mellom midten av 90-tallet og tidlig på 2000-tallet.

SSRI-medisinene er laget for flere formål, hovedsakelig for å behandle depresjon og tilbakefall av depresjon, i tillegg til å brukes i behandling mot blant annet tvangslidelse, panikklidelse, sosial fobi og generalisert angstlidelse. Legemiddelhåndboken kaller SSRI-preparatene et førstevalg i behandlingen av depresjoner fordi de har gjennomgående færre bivirkninger enn eldre former for antidepressiva. De er også mindre giftige.

Likevel er ikke bruken av SSRI-preparater fullstendig uproblematisk. Pasienter som forsøker å brått avslutte bruken av disse medikamentene kan oppleve betydelig ubehag. Flere opplever også en viss angst, uro eller rastløshet i starten av behandlingen.

SSRI-er har også en usikker effekt hos barn og ungdom med depresjoner. I tillegg er det også en viss fare for at medisinene kan fremkalle selvmordstanker og selvmordsforsøk hos yngre mennesker, sammen med andre viktige bivirkninger som selvskading, aggressivitet og fiendtlighet hos både voksne og barn. Hovedgrunnen til at disse legemidlene likevel er foretrukket fremfor de eldre typene antidepressiva har blitt begrunnet i at det er betydelig mindre livsfare ved en eventuell overdose – her ligger også grunnen til at de nyere formene for antidepressiva har opplevd økt salg.

Begrepet lykkepiller har lenge blitt kritisert for å være misvisende. Personer som ikke lider av tydelige former for angst, depresjon eller tvangslidelser får nemlig ingen effekt av å bruke SSRI-preparater. Hos mennesker uten en psykisk lidelse vil SSRI-er ikke gi en forbedring av situasjonen. Likevel er begrepet “lykkepille” fortsatt kjent og mye brukt.

Flere bivirkninger og giftighet

Gruppen med trisykliske antidepressiva (TCA) er den eldste typen antidepressiva som finnes på det norske markedet. Flere av disse ble lansert i Norge allerede på 60-tallet og forskrives ennå – men i stadig mindre grad. Det kjente legemiddelet Sarotex er et eksempel på en type TCA som ble lansert i 1961 for å forebygge depresjon. Hovedargumentet for å ikke forskrive trisykliske antidepressiva er at de er svært giftige om de blir overdosert, og har i flere tilfeller medført dødsfall.

Ifølge Legemiddelhåndboken er ikke slike antidepressiva førstevalg i behandling av depresjoner, men blir brukt ved enkelte alvorlige depresjoner, særlig hvis man har kroppslige symptomer på sykdom som henger sammen med depresjonen. Trisykliske antidepressiva var de mest brukte legemidlene mot depresjoner før de selektive serotoninreopptakshemmerne (SSRI) kom på markedet.

TCA hemmer i likhet med lykkepillene et reopptak av nevrotransmittere, men har flere bivirkninger. Det er for eksempel ikke anbefalt å forskrive TCA-er til barn og unge under 18 år. Studier på depresjon har vist at barn og unge ikke har en fordelaktig effekt av denne typen antidepressiva.

Lite marked

De to siste gruppene med antidepressiva er lite utbredt på det norske markedet, med kun én til to ulike medikamenter i hver gruppe.

MAO-hemmere tilbys på det norske markedet i form av ett medikament: Aurorix, som ble lansert i Norge tidlig på 90-tallet. Mange MAO-hemmere har svært sterke og uheldige bivirkninger, som svimmelhet, hjertebank og vektøkning. I tillegg reagerer mange av midlene dårlig med spesielle typer på mat, så pasienter som går på en MAO-hemmer må også overholde en spesiell diett.

Denne typen antidepressivum anbefales i likhet med de andre gruppene antidepressiva ikke til barn og unge under 18 over. Ingen har per i dag foretatt en studie på denne pasientgruppen hvor de blir forskrevet en MAO-hemmer - og dermed foreligger det ingen informasjon om at barn og unge kan få bivirkninger av mer uheldig eller fatal art dersom de går på denne typen antidepressiva.

Legemiddelet Efexor ble lansert på slutten av 90-tallet, og innehar tredjeplassen over mest brukte antidepressiva i Norge. Det inngår i gruppen selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). Denne gruppen medisiner hemmer, i likhet med SSRI-preparater, reopptaket av nevrotransmitteren serotonin, men i tillegg hemmer SNRI-er også reopptaket av hormonet noradrenalin.

Kjente bivirkninger knyttet til SNRI-medikamenter er uheldig effekt på seksualdrift (nedsatt libido, hemmet orgasme og ejakulasjon), som har en tendens til å vare like lenge som man går på en SNRI. Andre potensielle bivirkninger kan ta form av kvalme, diaré, for lavt eller høyt blodtrykk, søvnløshet og hjertebank. Uro, økt angst og oppskakethet kan foregå tidlig i behandlingen med en SNRI, noe som kan være svært plagsomt hos enkelte pasienter, og som i verste fall kan utløse selvmordstanker.